Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tils.
0—3 3—10 10—22
I 44
12
1
5 27
II 6
1 4
1
0
0
20 29
8
9 17
8
V 18
8 10
70 14 114
Sum 30
1930, No. 16
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
disse 34 finnes våre to største landkommuner samt
en tredje som også hører med blandt de største.
Disse 3 er av en sådan størrelse at de ikke har be
hov for å være med i noe selskap, da de har finan
siell styrke nok til å gjennemføre sin elektrisitets
forsyning på egen hånd.
I det følgende vil der bli gjort et forsøk på å
innordne landkommunene og en del av de mindre
bykommuner i de fem områder, nemlig Østlands
området, Sørlandsfylkene, Vestlandet, Trøndelag og
Nord-Norge i felleskomraunale kraftselskaper.
Herunder er der tatt hensyn til at der allerede
består en del sådanne selskaper av hvilke en del har
vært i drift i flere år og tildels med godt resultat.
De 22 byer som ifølge tabellen ikke er med i
noen sammenslutning, er våre største byer som al
lerede har sin organisasjon og som heller ikke fi
nansielt sett behøver å være medlem av et kraftsel
skap for på en rimelig måte å kunne gjennemføre
sitt elektrisitetsprogram. En annen sak er det at det
selvsagt ikke vikle skade om mange av dem gikk
sammen med landdistriktenes kommuner i dette
spørsmål.
De bestående forhold er på det aller nærmeste
boldt utenfor og vil kun i uvesentlig grad bli berørt
av den plan som her skal skisseres.
For å undgå raisforståelser vil jeg presisere at
det med denne fremstilling på ingen måte er me
ningen å øve kritikk over det som er heldig gjen
nemført på dette område. Det er et forslag til over
veielse og kanskje et grunnlag for dem som måtte
komme i den stilling at de får befatning med orga
nisasjonen av landselektrisitetsverker å gjøre.
Av de nevnte 114 kraftselskaper opfyller 84 den
betingelse som foran er opstillet, nemlig å ha en
skattbar inntekt på over 3 millioner kroner, mens
30 ligger under denne grense. Av disse har 11
stykker mellem 2 og 3 mill., 14 stykker mellem 1 og
2 mill. og 5 kraftselskaper under 1 mill. kroner.
De lokale forhold spiller selvsagt en stor rolle,
bvorfor den inndeling jeg har foretatt kan bli gjen
stand for endringer.
De siste består av avsidesliggende små kommu
ner som det ikke vilde være økonomisk försvarlig
på grunn av lang ledningsføring og vanskelige
driftsforhold å henlegge til en større nabosaramen
slutning.
Da jeg ikke kan beslaglegge så stor plass i E. T.
T. som vilde kreves for å angi alle detaljer, vil der
i den tabellariske og skjematiske oversikt som vil
bli gjengitt nedenfor kun bli angitt antallet av de
felleskoramunale kraftselskaper som vil komme til
å finnes i hvert fylke. For mulige interesserte står
jeg til enhver tid til tjeneste med detaljerte oplys
ninger.
Det vil nu være av interesse å se hvor store øko
nomiske enheter — uttrykt ved den skattbare inn
tekt — man har opnådd ved den angitte plan.
Dette vil fremgå av følgende tabell (VII) som
ordner kraftselskapene i bestemte grupper efter
størrelsen av den skattbare inntekt.
Bestemmende for distriktsinndelingen er, for
uten et försvarlig økonomisk grunnlag for hvert
selskap, den omstendighet at anleggets drift skal
være så översiktlig at den med moderne koramuni
kasjonsmidler på en försvarlig måte kan overvåkes
fra et passende administrasjonscentrum innen for
syningsområdet. En videre forutsetning er at det
høispente fordelingsnett (10—20 tusen Volt) mest
mulig skal være sammenhengende for hele kraftfor
delingsområdet. Herved vil man kunne opnå den
betydelige fordel som ligger deri at man får nytte
av samtidigheten i forbruket ved kraftens måling.
Der bør helst kun være ett målested for all den
energi som brukes innenfor ett og samme forsy
ningsområde.
Inndeler man det samlede antall sararaenslutnin
ger som fremgår av tabellen i 3 hovedgrupper,
nemlig:
1. Selskaper med 0—3 mill. kr. (små kraftlag)
2. » » 3—10 » » (middelstore » )
3. » »10—22 » » (store » )
Antall kraftselskaper med skalt-
Gruppe bar inntekt i millioner kroner
Ut fra disse forutsetninger og under hensynta
gen til de geografiske forhold i de forskjellige deler
av landet samt til den i min første artikkel (E. T. T.
nr. 13 for 1930) anførte økonomiske betingelse, har
Jeg inndelt landskommunene og herunder tatt med
43 av våre minste bykommuner i de 18 fylker som
omfattes av gruppene I—V, det vil si hele landet fra
Østfold til Finnmark, begge inkl. Tabel VI gir en
oversikt over denne inndeling.
Man ser herav at det praktisk talt kun er gruppe
I (Østlandsområdet) som kan opvise store selska
per. Ellers har man for samtlige områder mest av
de sammenslutninger som man har betegnet som
middelsstore. Herav finnes ialt 70 stykker.
Av tabellen ser man at der ialt vilde bli 114
kraftselskaper med et samlet antall kommuner av
684, hvorav 641 landkoramuner og 43 byer, vesent
lig av de mindre. Som man ser har det ikke vært
mulig å innordne alle landkommunene under de
nevnte kommunesafnmenslutninger, idet 34 land
kommuner er utenfor. Hertil er å bemerke at blandt
Av de små kraftselskaper er der 30, som finnes
noenlunde jevnt fordelt på de fire landsdeler und-
III
IV
får man følgende sammenstilling;
194
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
