Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 19 OSLO 5. JULI 1930 43. AARG
1 1 M111 () 1 ri:
Moderne relébeskyttelse for friledningsnett.
28. april 1930 av ingeniør Eivind Styff.
Foredrag holdt i fellesmøte i NEF
Innledning.
Organ for: * i rI ’ ’ l * Utgiver:
Norsk Elektroteknisk Förening H I I Norske Elektrisitetsverker:
Norske Elektrisitetsverkers Förening -A. • -å- • Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10. oo halvårlig, iberegnet postporto. Til ullandet under korsbånd kr. 13. oo halvärlig
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi; Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Moderne relébeskyltelse for friledningsnett. Av ing. Eivind Styff. — Innberetning fra N.E.V.F.’s tariff komité. — Retningslinjer
for moderne langlinjetelefoni. Av chefing. Abild. — Nyheter og erfaringer. — N.E.F. — Kobber- og oljenotering.
Før jeg går over til å behandle disse nettforsøk,
vil jeg gjerne få nevne litt om de krav den utvidede
samkjøring stiller til relébeskyttelsen, for bedre å
belyse på hvilke punkter våre nuværende relésyste
mer svikter, og langs hvilke retningslinjer de nye
relétyper har måttet utvikles. Den moderne relébe
skyttelse for friledningsnett har neralig som sin pri
mære opgave å sikre driftens oprettholdelse ved inn
tredende feil på friledningene. Den adskiller sig for
såvidt fra relébeskyttelsen for generatorer og trans
formatorer som det ved disse anleggsdeler gjelder å
hindre en videregående ødeleggelse av materiellet.
Dette hensyn spiller ved friledninger en underord
net rolle, idet de materielle skader som regel er me
get små sararaenlignet med det tidstap og derav føl
gende produksjonstap som en avbrytelse av kraftle
veringen medfører.
Den moderne samkjøring, hvor fjerntliggende
kraftanlegg saramenkobles over høispente frilednin
ger, har bragt spørsmålet om en effektiv relébeskyt
telse av disse ledninger sterkt i forgrunnen. Sålenge
driften går uten forstyrrelser, og de forskjellige
kraftforsyningsområders konsum kan dekkes av om
rådets egne kraftverker, er samkjøringen nærmest å
betrakte som en utvidet adgang til reserve, og de nu
anvendte reléers utilstrekkelighet gjør sig ikke så
sterkt gjeldende. I det øieblikk derimot områdene
for kraftkonsum og kraftproduksjon ikke lenger fal
ler sammen, men griper over i hverandre, og det
inntrer når man må økonomisere med primærkraf
ten, vil nødvendigvis kravene til reléene måtte skjer
pes, om man ikke ved inntredende feil skal risikere
totalt sammenbrudd av strømforsyningen for store
deler av nettet.
I driftsteknisk henseende vilde nok det ideelle
være om man helt kunde sløife friledninger, da dis
se förtiden er det svakeste punkt ved et kraftover
føringsanlegg. Ifølge en undersøkelse av Riidenberg
skal av samtlige driftsforstyrrelser i anleggene 80 %
skyldes feil på friledningene. Årsaken til dette for
hold ligger i at friledningene er den del av kraft
overføringssystemet som mest direkte er utsatt for
de atmosfæriske forstyrrelser, likesom de også på
grunn av selve sin byggemåte kan bli gjenstand for
ødeleggelser som ingen mekaniske konstruksjonsfor
bedringer helt kan sikre mot (trær, som blåser over
linjen, storfugl o. 1.). Man må derfor regne med at
feil kan optre og bygge sine relésysteraer således at
seiv om en defekt linjestrekning må utkobles, skal
kraftleveransen til de øvrige deler av nettet skje
uhindret.
Reléspørsmålet for friledningsnett har derfor i de
senere år vært gjenstand for et inngående studium
og tallrike forsøk, såvel fra fabrikanters som fra de
større kraftanleggs side, og der er arbeidet raeget på
å utvikle og utprøve nye relésysteraer som bedre enn
de nuværende skulde tilfredsstille driftens krav. På
dette område kanskje mere enn på noe annet er et
samarbeide mellem fabrikant og kraftanlegg av uvur
derlig betydning, og et vellykket eksempel på dette
er resultatene fra de systematiske nettforsøk som er
utført av Bagernwerk med forskjellige relésysteraer,
og som fikk sin avslutning ved de ifjor sommer ut
førte kortslutningsforsøk på Bayernwerks store ring
linje. Disse forsøk som fant sted ved normal drift
av anleggene, men under de ugunstigst tenkelige
nettbetingelser, viste at man her hadde funnet en
relétype som i enhver henseende tilfredsstillet de på
forhånd formulerte raeget vidtgående krav.
Jeg antar det vilde interessere denne förening å
få litt nærraere rede på disse forsøk og forutsetnin
gene for deres utførelse, idet de samme spørsmål og
så hos oss ora ikke rett lenge må optas til realitets
behandling.
De feil som optrer på friledninger innledes som
regel ved et lysbueoverslag enten fra fase til jord
(jordslutning), eller fra fase til fase (kortslutning).
En samtidig jordslutning av to forskjellige faser kal-
Feil på friledninger.
Eelébeskyttelsens opgaver.
227
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
