Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wasserwidersknd © Generator
Nettforsøkene i 1926—27.
Versuchsleifung
jOszillographen
Arzberg
Regensburg
WakhenseewerK
700
| 600
g SQO
S 400
d»
E 300
~D
| 200
• 100
•452
1930, No. 19
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
oljebryterne i kraftstasjonene som bragte Bayern
werk til å påbegynne systematiske nettprøver med
distansereléer av forskjellige konstruksjoner.2 Bay
ernwerks 110 000 Volts nett danner nemlig en hoved
ring på ca. 400 km. lengde, hvor energien tilføres i
5 punkter, Karlsfeld, Landshut, Amberg, Niirnberg
og Meitingen (fig. 5). Den totale samkjørende an
leggskapasitet utgjør ca. 400 000 kVA og nettetsjord
strøm, som forøvrig er helt kompensert ved jordslut
ningsspoler er ikke mindre enn ca. 700 Amp. Det
var iraidlertid også en annen orastendighet som gjor
de overstrøra-tidsreléene mindre egnet for dette sy
stem, og det var selve anvendelsen av overstrøm som
startimpuls for tidsorganet. Det viste sig nemlig at
i perioder hvor nettbelastningen og dermed også den
tilknyttede generatorkapasitet var liten, blev kortslut
ningsstrøramen mindre enn normalstrømmen for
fjernledningene, så reléene overbodet ikke kunde tre
i funksjon. Det gjaldt derfor å finne et annet mid
del til å starte tidsreléet, og et sådant blev også fun
net i driftsimpedansen.
De første nettprøver med distansereléer av AEG’s
og S&H’s fabrikat fant sted i juli 1920. Til disposi
sjon blev stillet den ene halvdel av ringlinjen fra
Walchensee til Arzberg — en distanse på ca. 330 km.
— og reléene innbygget i Regensburg, Amherg og
Arzberg. Kortslutningene blev innledet mellem 2 fa
ser ved enden av linjen i Arzberg, og strøm og spen
ning oscillografert (fig. 7).2 De erfaringer man ber
Ved driftsimpedansen for en linje forståes di
rekte forholdet mellem spenning og strøm. Setter
man den op som en funksjon av strømmen, får man
under forutsetning av konstant driftsspenning en
hyperbel. Driftsimpedansen antar sin minimale
verdi når strømmen er maksimum, og var for Bay
ernwerk ved 500 Amp. ca. 120 Ohm. På den annen
side vil ved en kortslutning på linjen forholdet rael
lera spenning og strøm i kortslutningssløifen være
= 0 på feilstedet, men vokse lineart til begge sider
proporsjonalt med avstanden (fig, 6). For den leng-
S & H-Relais a AEG-Relais
Fig. 7. Skjema av Byaernwerks nett ved kortslutningsforsøk 1926.
samlet blev utnyttet til en forbedring av relékon
struksjonen, og begge relétyper underkastet nye prø
ver med samme forsøksanordning i mars 1927.
Iraidlertid hadde også Brown Boveri utviklet en
relétype som blev prøvet av Bayernwerk på lignen
de måte i oktober 1927. Resultatene av disse prøver
var så gunstige at Bayernwerk besluttet å legge den
ne relétype til grunn for sine videre forsøk. Det
overdrog derfor til Brown Boveri å levere reléer for
samtlige oljebrytere i den store ringlinje, og det var
da hensikten å utvide prøvene til å omfatte også re
léenes arbeide ved dobbelte jordslutninger i ringen.
Disse foreløbige prøver hadde bragt verdifulle
resultater, særlig med hensyn til lysbueoverslagenes
mekanikk, resultater som var av avgjørende betyd
ning for distansereléenes utformning. Det viste sig
nemlig at lysbuens motstand fra en liten verdi i
overslagsøieblikket i løpet av et par sekunder steg
jevnt til flere hundre Ohm, før den blev ustabil og
sluknet. Setter man lysbueraotstanden op i funksjon
av strømmen, får man et billede som vist i fig. 8.
ste delstrekning i Bayernwerk utgjorde dette forhold
(kortslutningsimpedansen) ca. 45 Ohm, og det sees
nu at om man forsynte tidsreléene med et startorgan
som reagerte når driftsimpedansen sank under 120
Ohm, så vilde man alltid få reléene for minst 2 bry
tere på liver side av feilstedet til å tre i funksjon,
uavhengig av kortslutningsstrømmens absolutte stør
relse.
2 Schmolz: Die Erilwicklung des Kurzschluss-schufzes in den
110 kV-Leilungsanlagen der Bayernwerk A.G. ETZ 1928 s. 455,
ETZ 1929 s, 597, s. 1399.
Fig. 6.
Fig. 8. Lysbuemotstand i funksjon av strømmen.
— > 4mp/Phase
0 100 200 300
230
—a
Amberg
1—a-a-a
Ma-a-a
® landshuf
® Marlsfeld
+,.< V
Cszillograph i
J-X
midersknd ©
7 EC
Zc “T
t __ _
I , -— l ca —* I
I ! Ec !
z«-t“ I
- lea —; :
I e 8 ! ;
t< «i
• i • i
j | | j
AB1 C a D
I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
