Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 20, 19B0 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
sjonalt med spenningen over motstanden. Disse to
felter øi og øe, sammensetter sig til det resulterende
felt, ør, og en polarisert magnetnål vil nu stille sig
inn i dette resulterende felts retning. Magnetnålen
vil ikke forandre stilling om strømmen øker, idet da
både strømfelt og spenningsfelt øker proporsjonalt.
Hvis derimot strømmen skifter retning, vil magnet
nålen svinge 180°. Skal derfor ohmmetret anvendes
ved vekselstrøm, må magnetnålen erstattes med en
polarisert spole som hensiktsmessig kobles i serie
med strømspolene. Ohmmetrets opbygning fremgår av fig. 14. Jern
kjernen d har 4 poler, hvorav 2 anvendes for spen
ningsspolene, a, og 2 for strømspolene, b. Polarise-
Det sees nu at der består et bestemt forhold mel
lem vinkelen oc og motstanden, idet man har (for
likestrøm): ringsspolen e er også faststående og magnetiserer
ankeret f, som er dreibart lagret og fast forbundet
med et kurvesegraent, som.danner forbindelsen til
tidsorganet.
W f E
tg a — –– = k k • R
(fl I
Startorganet er som tidligere nevnt et impedans
meter, bestående av 2 faste spoler der virker på 2
jernkjerner sittende på samme aksel. Under nor
male driftsforhold overveier spenningsspolen, men
når driftsimpedansen synker under en viss verdi,
d. v. s. når strømmen i forhold til spenningen over
stiger en viss verdi, får strømspolen overtaket og gir
reléets tidsverk fri. Den impedans hvorved reléet
trer i funksjon, startimpedansen, velges gjerne slik
at reléene kan overbelastes ca. 100 % i strøm ved
normal spenning uten at reléet trer i funksjon.
Det sees også at om strømmen skifter retning i
forhold til spenningen, så blir utslaget negativt d. v.
s. vinkelutslaget bestemmer også energiretningen.
Det samme er tilfelle ved et vekselstrøm-ohmmeter.
Her kan man imidlertid ved å variere faseforskyv
ningen i spenningsspolens krets få målt enten den
ohmske komponent av en impedans (faseforskyv
ning 0°) eller den induktive komponent (fasefor
skyvning 90°), og ohmmetret arbeider da i siste til
felle som et rent reaktansmeter. For Brown Boveri
reléet i normalutførelsen er faseforskyvningen ca.
75° og reléet arbeider derfor tilnærmet som et reak
tansmeter. Den lille motstandskomponent som ohm
metret således måler, er tilstrekkelig til å sikre kor
rekt retningsangivelse og sperring, seiv ved lysbue
kortslutninger like ved oljebryteren, hvor reaktansen
av kortslutningssløifen jo er lik 0.
Tidsorganet er et urverk med håndoptrekning.
Det har en gangtid av 100 sek., i middel svarende til
50 utløsninger. Praktisk blir denne reserve ikke ut
nyttet, idet optrekningen av urverket skjer automa
tisk hver gang man efter en utløsning stiller reléets
fallklaff tilbake.
Fig. 13. Prinsippskjema for likestrøms ohmmeler,
Fig. 14. Skjematisk snitt av ohmmeter,
251
– ([>;
/ i
•t* La ’
/ | I
i L <|p
6
111111 :
Fig. 13. Prinsippskjema for likestrøms ohmmeler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
