Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av telefondirektør M. L. Kristiansen, M.N.l.F
V
1980, No. 23
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Halvautomatisk centralsystem og uavbrutt tjeneste
ved lands^telefoncentralene.
sjonen foregår som følger: Når en landsabonnent ønsker
en samtale, ringer han med apparatets induktorsveiv
som vanlig. Er forbindelseslinjen til by- eller hoved
centralen ledig, går opringingen inn med en gang.
Er forbindelseslinjen optatt, kommer man ikke frem
øieblikkelig, men blir automatisk koblet igjennem til
telefonistinnen i by- eller hovedcentralen såsnart linjen
blir ledig. I sistnevnte tilfelle behøver abonnenten
ikke å vente ved apparatet. Han dreier kun sveiven
og såsnart forbindelseslinjen frem til telefonistinnen er
ledig, får han et ringesignal tilbake på sitt apparat,
hvorefter han tar mikrotelefonen av gaffelen og opgir
hvad han ønsker, og telefonistinnen istandbringer for
bindelsen. Ved at telefonistinne-betjeningen for et helt
distrikt med et større antall centraler således er samlet
på et enkelt sted, blir disse jevnere beskjeftiget og
man klarer sig med et langt mindre antall telefonist
inner enn det man vilde behøve hvis disse var fordelt
på alle stasjoner såvel store som små.
Det er nu meget nær et kvart ärhundre siden
det automatiske telefon-centralsystem holdt sitt inntog
i Europa og henimot 15 år siden vi fikk vår første
automatiske central her i landet. Såvel her hjemme
som forøvrig i Europa er det omtrent utelukkende
byene som har nydt godt av denne utvikling, mens
landdistriktene — iallfall her i landet — fremdeles
nøier sig med et telefonsystem og drift, som praktisk
talt er det samme som for 40—50 år siden. Der
har ikke raanglet på propaganda for å gjøre også land
distriktene delaktig i de mange og store fordeler som
det automatiske centralsystera byr på, som f. eks. 24
timers tjeneste, absolutt hemmelighet og uavhengighet
av menneskehjelp ved formidlingen — men til dato
er der kun 5 å 6 automatiske landscentraler med til
sammen ca. 300 abonnenter i hele landet.
Studerer man disse forhold nærmere viser det sig,
at det ikke er mangel på behov for uavbrutt telefon
tjeneste m. v. som er årsak til at landdistriktene ikke
er kommet med i denne utvikling. Tvert imot —på
landsbygden, hvor avstanden f. eks. til læge, jormor og
dyrlæge for de fleste er ganske betydelig, er det selv
sagt av større interesse å kunne få fatt i hjelp pr.
telefon enn i byen, hvor hjelpen i fornødent fall kan
hentes i drosjebil. Förklaringen til at landdistriktene
ligger så helt tilbake på dette område må søkes i den
orastendighet, at det gjennemsniltlige antall telefon
samtaler pr. apparat — eller abonnent — bortsett fra
de mere tett bebyggede strøk, er meget lite — ofte
kun x å 2 samtaler pr. dag i gjennemsnitt. Under
sådanne forhold er det forståelig, at man nøier sig
med et enkelt eller endog primitivt system, som er
billig i anlegg eller anskaflelse, seiv om det kan godt
gjøres at det blir dyrere i drift. Således som de øko
nomiske forhold er i mange av våre landdistrikter er
det i de fleste tilfelle den første utgift — anleggs
omkostningene — som er avgjørende for spørsmålet
om man kan installere telefon eller ikke. Det er i
hvert fall forståelig at under disse forhold med i høi
den en enkelt eller et par telefonsamtaler fra hvert
apparat pr. dag, finner man ikke å kunne gå til ut
giftene ved anlegg av dobbeltlinjer, installasjon av nytt
telefonapparat med nummerskive og en relativt kostbar
automatisk central.
Det må bemerkes, at forbindelseslinjen ikke beslag
legges under en intern samtale d. v. s. under samtale
mellem to abonnenter ved samme central. Den be
nyttes kun under ekspedisjonen og frigjøres automatisk,
såsnart forbindelsen er etablert. Ved samtaler fra en
abonnent fra en av undercentralene (uten telefonistinner)
til en abonnent ved by- eller hovedcentralen eventuelt
rikstelefonen er selvfølgelig forbindelseslinjen optatt i
den tid samtalen pågår.
Et typisk anlegg av denne art for et utstrakt land
distrikt er vist i fig. 1. Distriktet har et større antall
centraler, hvorav enkelte drives som gjeneragangscen
traler. Forbindelseslinjene går som det vil sees til den
manuelle hovedcentral, der også kan være automatisk.
Hvis forholdet gjør det ønskelig eller fordelaktig, kan
formidlingsarbeidet om dagen utføres ved en av de
større gjennemgangscentraler (f.eks, central A på leg
ningen), samtidig som forbindelseslinjene ved hjelp av
enkle anordninger kan settes over til den manuelle
central der kan ekspedere nattrafikken. Betjenings
plassene i gjennemgangscentralen og i den manuelle
central er utstytt med nummerskiver (>>fingerskiver«).
Standard Electric Co., hvis system er lagt til
grunn for den efterfølgende beskrivelse leverer disse
landscentraler som standardtyper for 10, 20, 50 og
99 abonnenter. 10 og 20 nummer-centralene har
kun releer og ingen roterende eller skrittvelgere. Bat
terispenningen er 24 Volt. Ladning av akkumulator
batteriene i 10 og 20 nr.-centralene foregår over for
bindelseslinjene. 50 og 99 nr.-centralenes utstyr be
står av releer og velgere. Batterispenningen er 48
Volt og disse centraler har egne lade-anordninger av
en enkel og driftssikker type. Ringemaskiner eller
lignende er ikke nødvendig i noen av disse centraler,
I De Forenede Stater, hvor lignende forhold gjør
sig gjeldende i farmerdistriktene, har man derfor i de
siste år utviklet et halvautomatisk system for landdistrik
tene, der gjør det mulig med bibehold av lokalbatteri
abonnentapparatene og enkeltlinjene å opnå 24 timers
uavbrutt drift uten betjening i den lokale central. Tele
fonistinnebetjeningen for den halvautomatiske ekspedi
sjon er anbragt i den bycentral eller hovedcentral,
hvortil vedkommende landscentraler sogner. Ekspedi-
294
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
