Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
høieste mål. H. S-H.
Propaganda
Oplysningsvirksomhet direkte i hjemmene.
Elektrisitet og bi-avl.
Mr. Matthews skriver bl. a.:
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 25
middagssol midtsommers med en illuminasjon som ikke
er generende i værelset.
men var 9,5 Amp. På grunn av den store fasefor
skyvning er energiforbruket 450 Watt.
Da de spesielle ultraviolette stråler som er skade
lige for øinene i vesentlig grad tilbakeholdes ved fil
trering gjennem glasset vil de fleste antageligvis finne
det unødvendig å benytte mørke briller förutsatt at
man ikke ser like mot lampen og overholder den
foreskrevne tid og avstand for bestrålingen.
Lampen som har den typiske form av de almin
delige, moderne glødelamper har ca. 1 mm. spesielt
glass og reflektor av oksydert aluminium.
Lyset radierer fra to kilder, nemlig et glødende
tungsten-filament og en bue i kvikksølvdamp mellem
to elektroder som ligger parallell-koblet til filamentet
like over dette. For å lette buedannelsen benyttes argon
gass. En transformator med høi reaktans er montert i
foten ved gulvet.
Det er å håpe at denne ennu nye lampe vil holde
hvad den lover og kan bringes på markedet til en
pris og med et strømforbruk som er overkommelig for
almenheten. Foruten for oss mennesker vil utvilsomt
denne lampe eller andre med lignende virkninger
sikkert vise sig å bli av stadig større betydning også
for husdyravl og eventuelt for plantekultur.
Når strømmen slås på er lampespenningen 33 V
og strømstyrken 9 amp. Buen opstår automatisk uten
bevegelige deler gjennem kvikksølvdamp som dannes
ved opvarmning av litt kvikksølv i lampens bunn.
Fordampningsvarmen avgis av filamentet.
Man får håpe at den elektriske lampe for almen
belysning kan utvikles til å radiere solens stråler, inkl.
de ultraviolette i en grad som passer for organismen
og til en fordelaktig pris. Dette ideal synes ennu
fjernt, men utviklingen skrider hurtig frem mot de
Når buen dannes synker lampespenningen til 10 å
12 V og strømmen stiger til 30 Amp., hvorav 25
konsumeres av buen. Ved prøvene benyttedes en
transformator for 115 V nettspenning og primærstrøm-
gangen bebreides den amerikanske husmor for kon
servatisme ved at hun ikke hurtig nok følger sin manns
eksempel idet mennene i sitt arbeide konsumerer 87,5
prosent av den leverte energi. Man spør hvorfor hus
moren ennu i stor utstrekning bruker gulvkoster og
andre forhistoriske torturredskaper.
I mars måned 1930 samledes 230 propaganda
eksperter til møte i Chicago for å nyte godt av hin
annens erfaringer. (National Home Service Conference).
Enhver side av spørsmålet om hvorledes husmødre
skal undervises i hjemmene for å få mest mulig nytte
av strømmen blev diskutert. Foredragene skal sendes
i bokform. Det blev bl. a. fremhevet hvor ukyndig
og uøkonomisk energien blev utnyttet tross alle slags
trykk-saker som leveres av fabrikantene, — der hersker
dyp uvidenhet og likegyldighet, et utrolig sløseri ved
feilaktige bruksmåter. Forholdene i denne henseende
er neppe bedre i Norge. De amerikanske elektrisitets
verker (som gjennemgående er på private hender inn
tar det standpunkt at der skal benyttes minst mulig
energi for hvert formål, hvilket i det lange løp gir
det beste økonomiske resultat for både verker og
konsumenter, idet energien får et mere utvidet virke
felt. Konsultasjoner i hjemmene ansees for å være av den
største betydning da de øker elektrisitetens og verkenes
popularitet.
Elektrisiteten finner stadig større anvendelse i dyre
avlens tjeneste for økning av produksjon og kvalitet.
I form av lys, varme og kraft tas den elektriske energi
til hjelp som »klima-forbedrer« og arbeids-letter. I
biavlen kan den ifølge en meddelelse fra Mr. Matthews,
East Grinstead, England til dr. de Gelder, Amsterdam,
Holland ventes å kunne bli av ikke liten betydning.
N. E. L. A., New York har oversendt Deres brev
til mig og jeg forstår at De er interessert i å øke
bienes produksjon ved elektrisk energi. Jeg har fore
tatt en rekke eksperimenter for å fastslå i hvilken grad
elektrisk lys og varme kan virke fordelaktig. Som høns
er biene oprinnelig halv tropiske dyr og krever mere lys
enn det som naturen gir i nordlige land. Min erfaring er
at sykdommer blandt biene, som dysenteri (som opstår
ved at de spiser muldjord etc.) motarbeides ved å gi
dyrene større komfort. Sykdommer opstår i vesentlig
grad ved for sterk fuktighet. Ved å holde biene varme
fortærer de også mindre av sitt lager av honning for å
vedlikeholde legemsvarmen.
Skulde ikke norske elektrisitetsverker finne det for
målstjenlig å følge eksemplene fra Amerika og andre
land?
Til tross for de raske fremskritt klages der i
Amerika over at husmødre ikke hurtig nok tar elek
trisiteten i sin tjeneste. De benytter riktignok bl. a. ca.
15 mill. elektriske strykejern, 6 mill. støvsugere 1,5 mill.
komfyrer og kjøleskap i de 20 mill. hjem som er til
knyttet elektrisitets-forsyningen og dette betyr en stor
lettelse i husmorens arbeide. Men til tross for frem-
For å kunne opnå mere honning har jeg øket
epletrærnes blomstring ved spesiell god gjødning. I
Holland er været om våren gunstig for biene bare
hvert femte år. Om imidlertid kubene plaseres i et
Elektrisiteten og husmoren.
332
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
