Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
\
anlegg.
m
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 26
Forstyrrelser fra elektrisitetsverkene — inklusive
deres abonnenter — representerer som det sees bare
en del av den ene av disse 4 grupper. Men der er
allikevel på dette område så mange kilder til alvorlige
forstyrrelser at saken påtvinger sig elektrisitetsverkenes
interesse. Spørsmålet er vel allerede rykket en flerhet
av elektrisitetsverkene inn på livet, og mange har vel
gjort hvad de i øieblikket formår for å eliminere for
styrrelser hvor dette har vært overkommelig. Men
sakens natur i forbindelse med dens store samfunds
messige betydning krever at den gis en felles løsning
for det hele land, og det er derfor naturlig at vår
förening tar den op i samarbeide med statens institu
sjoner og med landsdrganisasjoner på området, som
nu gjort.
høittaler hvis det dreier sig om en enkel ikke reflektert
vandrebølge med vertikal front. Men i almindelighet
dreier det sig om vandrebølger hvis front er mere
eller mindre deformert ved ledermotstand, kapasitet
og avledning og som reflekteres ved ledningens ende
punkt, ved avgreninger og ved tverrsnittsforandringer.
Herved opstår kompliserte bølgetog som i radioappa
ratenes svingekretser kan frembringe tilsvarende kom
pliserte svingninger, hvilke i telefonen av det menneske
lige øre opfattes som en forstyrrende knitren eller
sammensatt støi.
Frekvensene for disse forstyrrelser beveger sig ofte
innen vide grenser, hvorfor støien efter hvad der
anføres fra sakkyndig radiohold ikke alltid lar sig
fjerne ved anvendelse av et enkelt filter på radiokretsen
men oftest må avverges ved forholdsregler overfor selve
kilden til forstyrrelsene.
De kilder til forstyrrelse — eller Ia oss i denne
forbindelse kalle det kilder til radiostøi — som ligger
innenfor elektrisitetsverkenes interesse-område kan
igjen deles i to grupper:
Da forstyrrelsene som nevnt forplanter sig utefter
ledningssystemene vil en enkelt tilsynelatende aldri
så ubetydelig støikilde i mange tilfelle kunne få en
utstrakt aksjonsradius.
1. De som skriver sig fra elektrisitetsverkenes egne
Av kilder til forstyrrelser fra elektrisitetsverkenes
egne anlegg skal spesielt fremheves:
2. De som skriver sig fra abonnentenes installasjoner
Kraftledninger hvor der på ledere, klemmer eller
andre steder optrer gnister eller korona eller på isolatorer
glidefunker. Med hensyn til isolatorfunker er for øvrig
å merke at disse kun er aktive i stor avstand hvis
de optrer i ledende forbindelse med ledningen.
Forinnen jeg spesifiserer støikildene innen hver
av disse 2 grupper og — i den utstrekning den be
grensede tid her tillåter det — antyder de botemidler
man har, skal jeg ganske kort og populært forklare
hvorledes støien opstår og hvorledes den ytrer sig.
Overspenningsbeskyttelsen representerer en type av
feilkilder, som kun ytterst sjelden er i aktivitet.
Transformatorer vil ordinert kunne forstyrre alene
i nærmeste omgivelser på grunn av direkte elektro
magnetisk induksjon og representerer derfor en gruppe
av forstyrrelser som ikke er særlig aktive eller vidt
spredende.
Generatorer, motorer eller omformere med kommutator
er særlig generende hvis de gnistrer på børstene.
Hvis maskinen er koblet direkte pä utgående ledninger
vil forstyrrelsen forplante sig usvekket langs disse, men
gjør sig ikke gjeldende i særlig stor avstand fra led
ningene. Sleperingsmotorer gir kun anledning til støi
hvis sleperingen er slitt eller børstene er dårlige så
det gnistrer. Også de høiere harmoniske oversving
ninger på generatorspenningen gir støi.
Man kan iallfall for sterkstrømsfolk lettest forklare
forstyrrelsene som vandrebølger d. v. s. elektrostatiske
og elektromagnetiske felter som forplanter sig med
lysets hastighet 300000 km. i sekundet langs en leder,
kraftledning, installasjonsledning, telefon- eller telegraf
ledning, jordledning o. s. v. Disse vandrebølger opstår
når en leder oplades eller utlades f. eks. ved en slut
ning eller brytning av strømmen og når en leders
elektrostatiske eller elektromagnetiske hviletilstand over
bode forstyrres, således også når der opstår en elek
trisk gnist i ledningskretsen eller ved induksjon fra
andre ledningskretser eller apparater eller fra atmosfæren.
Når et sådant med lysets hastighet fremadskridende
felt treffer et radioapparats svingekrets opstår her
svingninger som eventuelt forsterkes i apparatets for
sterkerrør og likerettes i krystal eller lampe. Forstyr
relsen gir sig da tilkjenne som et knepp i telefon eller
Særlig er de små likestrømsanlegg som forsyner
mindre bygder eller industrier med lys og kraft, ytterst
generende.
Dårlig isolasjon og lose förbindelser gir som det
vil forståes foranledning til vandrebølger og derigjennem
til radioforstyrrelser.
Med hensyn til botemidler mot de hovedfeilkilder
ved elektrisitetsverkene som her er nevnt, skal kun
pekes på betydningen av at kraftledningene med hensyn
på ledningsdimensjoner, utformning av klemmer, bends
linger o.s.v., utføres slik at korona eller dårlige kon
takter som kan gi anledning til gnister, normalt ikke
optrer og at isolatorene tas tilstrekkelig store og hvor
nødvendig rengjøres med mellemrum. Støi fra gnistring
på børstene dempes i første rekke selvsagt ved ethvert
og apparater.
Fig. i.
\rit.%
336
v
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
