Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*
Anlegg eller
apparater
Støikilder Begrunnelse for klassifiseringen
Klasse
tilhører
El.verk
El.verk
El.verk
Husinst.
I.
Vipper
Mindre generende støi
Brytere og stikkontakter
Utilstrekkelige isolatorer
Transformatorer
El.verk
El.verk
El.verk
I almindelighet begrenset
aksjonsradius
Motorer og generatorer ved
kraftanlegg
II.
Industri
Industri
industrielle bedrifter
Industri
Autom. heiser i industri og
forretningsgårder
Industri
Industri
Sveiseanlegg
Røntgenanlegg
Koronna og gnistr. på bendslinger
111.
I virksomhet i kringkastingstiden.
Thermostater
Husholdningsmotorer
lytterne
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1980, No. 26
Man må dog være opmerksom på en mulig utvidelse
av den nasjonale kringkastings programtid efterhånden.
dog i handelen kompensatorer for anbringelse i stik
kontakter hvorved montasjeutgifter spares. De prøves
med looo Volt. Fig. 6 viser en sådan. For motorer
på ca. 10 hk. må man regne ca. 40 kroner inkl, mon
tasje (fig. 7). For større motorer vil i almindelighet
utkreves såvel drosselspoler som kondensatorer, hvor
ved utgiftene stiger vesentlig.
Ser man på støikildene under denne synsvinkel av
»hvor skoen mest trykker«, vil man kunne klassifi
sere dem efter nedenstående skjema. Seiv om grun
nene for å henføre til den ene eller annen klasse
ikke står for enhver kritikk — for den enkelte skade
lidende er det jo f. eks. liten trøst i at støien hos ham
er av lokal natur — så kan oversikten dog gi en rettled
ning angående progresjonen i det fellesarbeide som de
interesserte må ta op for å løse radio-støispørsmålet.
Oversikten må som før nevnt sees under den synsvinkel
at de største interesser får tilgodesees først når man
ikke kan overkomme alt på en gang.
Vil vi undersøke den ulike grad av støi ved de
innen de forskjellige grupper forekommende støikilder
så er det ikke så meget den frembragte støis art som
har interesse. Er først støien av en sådan styrke at
den høres vil den i ethvert fall genere, og det som
derfor får den avgjørende betydning er om støikilden
er regelmessig lilbakevendende med generende hyppig
het i programtiden. Selvsagt er det så at lyttere
med apparater som er istand til å ta så å si enhver
stasjon på kloden teoretisk vil kunne generes av en
feilkilde når som helst i døgnet den optrer, men
det er den støi som generer det store gross av lyt
terne som i all fall i første rekke må søkes fjernet.
Foreløbig kan vi vel trekke den slutning av tabell
oversikten at et samarbeide om å lokalisere og med
overkommelige midler fjerne de støikilder av noen
betydning som ligger direkte innen elektrisitetsverkenes
egne anlegg ikke skulde støte på uoverstigelige vanskelig
heter. Elektrisitetsverkene har — som vi tidligere har
fastslått — seiv interesse i et godt forhold til radiolytterne
og de forholdsregler som kommer på tale går dessuten
i de fleste tilfelle i retning av en øket driftssikkerhet
for anleggene.
| Virksom kun under abnorme
f forhold
) Kun sjelden virksom og da
j med liten aksjonsradius
Overspenningsbeskyttelse
Kvikksølvlikerettere
Autom. reklame-belysninger
Motorer og generatorer ved
Begrenset aksjons
radius eller virksom
vesentlig utenfor kring
kastingens programtid I virksomhet vesentlig utenfor
kringkastingstiden
) I virksomhet til uberegnelige
j tider, ofte stor aksjonsradius
EI.verk
El.v.&husinst.
Husinst.
Husinst.
Husinst.
Husinst.
Dårlig isloasjon og løse förbindelser
Autom. heiser i privatboliger
Likerettere for radio og høifj.sol
Høifrekv. el. med. app.
Støikildene ofte kloss innpå
Særlig generende støi
ved kraftledninger
338
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
