Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 26
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
syningen. Personlig tror jeg nok at eft sådan lov
givning eller håndheven av bestående lover i den
nevnte ånd gjennem rettsavgjørelser på dette område
vil la lenge vente på sig i vårt land. Som grunn herfor
kan momentvis nevnes:
utviklings kurs søker å tilføie nye verdier til person
lighetsbegrepet. Herredømmet over de Hertzske bølger
og skapelsen av kringkastingen som høreorgan for de
elektriske svingninger representerer en ny fase i utvik
lingen av personligheten. Rettsordningen bør også ta
hensyn til denne utvikling ved en elastisk tilpasning
av de eksisterende lover, den risikerer ellers ikke å
følge med tiden. Det er i henhold hertil nødvendig
å betrakte de fysiske virkninger av de svingninger som
generer mottagningen som faktorer av innblandende
art, d. v. s. som gjør inngrep i eiendomsretten.
/
Området er såvel juridisk som teknisk meget kom
plisert.
Foruten den betydelige elektrisitetsverks-virksom
het er også staten implisert ved jernbane, telefon
og telegrafnett og sine trådløse telegrafstasjonen
Der kan når som helst skje tekniske opfinnelser
på områder som tar grunnlaget vekk under lov
bestemmelsene.
I isolerte tilfelle har den mening vært fremsatt at
kringkastingslytternes rett til beskyttelse fremdeles
kunde strande når man fører som bevisgrunn at
forstyrrelsene forandrer sig som følge av forskjellige
lokale omstendigheter. Denne innvending må falle.
Hvis loven godtar de innblandinger som kan betraktes
som vanlige, uavhengig av lokale forhold, så betyr ikke
det at den anerkjenner de forskjellige misbruk som kan
forekomme under spesielle lokale forhold. Alt det som
kan betraktes som følge av sedvane, bør vurderes i
overensstemmelse med prinsippene for god tro og sam
vittighet. Teknikken har utviklet en rekke metoder ved
hvis hjelp man kan fjerne forstyrrelsene ved anvendelse
av beskyttelsesanordninger. Den som med vilje og uten
skrupler gjør det umulig for andre å nyte godt av kilden
til undervisning, fornøielse og opdragelse for ånden,
og ikke tar noe hensyn til forholdsregler for mulig be
skyttelse, skal ikke ha rett til å henholde sig til en
såkalt lokal sedvane for å undskylle sin handlemåte.
I et hvert tilfelle har den kringkastinglytter som har
vært skadelidende, rett til å fremme krav om at for
styrrelsene skal fjernes.
Endelig vil eventuelle lovbestemmelser bli van
skelige å håndheve.
Når jeg her har streifet noe inn på de internasjo
nale tendenser i spørmålet om radiostøi, kan det også
være på sin plass å citere to forslag til resolusjoner
som blev fremlagt på verdenskraftkonferansen i Berlin.
Den ene blev foreslått av Dr. Bredow, det tyske riks
postministeriums kringkastingskommissær og lød så
ledes :
1) Nødvendigheten av en gjennemgripende beskyttelse
av kringkastingen mot forstyrrelser fra elektriske
anlegg av enhver art anerkjennes. Elektriske appa
rater må være forsynt med kompensatorer.
2) Alle land med kringkasting anmodes om snarest å
revidere sine anleggs- og driftsforskrifter for elek
triske ledninger og apparater av enhver art under
hensyntagen til de forandringer som nødvendig
gjøres av de nyeste fremskritt på teknikkens om-
råde og under hensyntagen til beskyttelse mot
forstyrrelser i kringkastingen.
Det er mulig at retten vil anta dette synspunkt.
Dette er tilsynelatende tilfelle med prosessen i Dresden,
da, hvis det motsatte hadde funnet sted, 48 kring
kastinglytteres klage uten videre vilde blitt avvist. Dette
har ikke vært tilfelle, domstolene anser denne klage
som lovlig begrunnet og utgangen av prosessen avhen
ger kun av de beviser som det vil være mulig å skaffe
tilveie til støtte for saken.
3) De nødvendige forandringer i anleggs- og drifts
forskrifter for elektriske ledninger og apparater av
enhver art skal så snart som mulig gjøres gjeldende
for den innenlandske industri.
Det annet forslag blev fremlagt av Dr. Passavant
ved den tyske elektrisitetsverksforening og hadde føl-
gende ordlyd;
Således er et nytt begrep, som var dunkelt for
eiendomsrettens idé, blitt anerkjent av rettspleien og
den rett som var begrenset til områder, fastsatt i fjerne
tider før kringkastingen kom, har utviklet sig til en
eiendomsrett som omfatter kringkastingens rettigheter
på de mest fjerntliggende områder.
1) Benyttelsen av eteren er fri for hvem som helst.
Undtatt herfra er kun innretning og drift av elek
triske sendestasjoner som hører inn under de enkelte
lands høihetsrett. Bortsett herfra kan benyttelse av
eteren hverken forbys eller gjøres avhengig av
betingelser eller restriksjoner.
Inspirert av dette nye begrep om eiendomsretten,
et begrep som svarer til en ny realitet skapt av viden
skapen, kan vår union vente å kunne kreve en retslig
beskyttelse mot forstyrrelsene og uavhengig av de ga
rantier som man kan fä ved hjelp av mindelige overens
komster.«
2) For oprettelse og drift av kringkastingsanlegg skal
der utarbeides retningslinjer for:
a. Ydelse, antall og beskaffenhet av sendere.
b. Innretning og anbringelsesmåte for mottagerappa
ratene.
Da lovgivningen på dette område nabolovgiv
ningen er internasjonalt betonet, kan man vel si,
så er denne Tabouis rapport en betydningsfull pekepinn
også for oss herhjemme, om det enn er vanskelig å
tilegne sig den opfatning at privat-interessene skulde
kunne tilgodesees på en overdreven bekostning av de
samfundsinteresser som knytter sig til elektrisitetsfor-
c. Den tillatelige ømfindtlighetsgrad av mottagerappa
ratene.
d. Avskjermning av forbindelsesledninger fra antennen
til mottagerapparatet, for dette selv og for ledningen
derfra til jord.
e. Jordingens beskaffenhet, eventuelt art og anven
delighet av kunstig jord.
340
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
