Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
» annet » 154
» tredje » 132
Bevegelsen i hønseholdet i Norge fra 1907—1930.
År Antall verpehøns Forholdstall
1.270.000
1.695.000
1.508.000
1907 1,00
1917 1,33
1918 1,18
5
2.716.000
2.856.000
2.749.000
2.695.000
2.783.000
2,14
1924
2,25
1925
Hønseavlens utvikling.
2,16
1926
2,12
1927
2,19
1928
ca. 3.000.000 ca. 2,36
1930
49° egg
163,3 *
Høns i sitt første verpeår 204 egg
Tilsammen i 3 år
Gjennemsn. pr. år
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No 27, 1930
hjelpemidler til rådighet. Aldri før har teori og praksis
arbeidet sammen som i våre dager. Den som ikke
følger med i den rivende utvikling, den som ikke
løsriver sig fra gamle fordommer og metoder og aksep
tere det nye og bedre blir akterutseilt og har ikke rett
til å beklage sig over sin bedrifts ulønnsomhet. Dette
gjelder ikke minst hønseavlen som i løpet av kort tid
er ledet inn i nye og bedre spor, takket være den
moderne rasekultur, næringsfysiologi, teknikk og handel.
I annet halvår av 1927 og første halvår av 1928
var eggproduksjonen tilsammen 16.925 tonn og i 1930
kan ventes ca. 19.000 tonn til en omsetningsverdi av
ca. 30 mill. kr. pluss for slakt bare ca. 3V2 mill, kr.
Regnes med en gjennemsnittlig eggvekt av 60 gram
(16,67 egg pr. kg.) vil der i 1930 legges 317 mill. egg,
tilsvarende 117 for hver innbygger. Regnes med en
eksport på 5 % vil forbruket bli 111 egg pr. innb. i
1930, hvilket er særdeles lavt. Gjennemsnittet i Ame
rika er ca. 280 egg pr. innb. og år, og der konsumeres
slakt til en verdi som nærmer sig egg-verdien. Hønse
avlen er der en av de aller betydeligste hovednæringer.
Til sammenligning kan nevnes at Danmark i 1928
eksporterte 624 mill. egg, 178 egg pr. innbygger, og
fikk for disse 68 mill. kr. Hønsebestanden der er ca.
21 mill. dyr, 7 ganger så stor som den norske.
Hønseavlen byr ved sin mangesidighet et rikt og
broket billede og har store fremtidsmuligheter for en
større og mer økonomisk produksjon.
Produksjonen for året 20/6—27 til 20/6 —28 va
rierte overmåte sterkt i de forskjellige fylker. Rogaland
stod som en fremragende nr. 1 med 19,3 kg. pr. inn
bygger, hvorpå fulgte Vest-Agder med 9,53, Vestfold
8,7, Østfold 8,424, Nord-trøndelag 7,9, Hedmark 7,365.
Møre 6,456. Ingen av de øvrige kan opvise mer enn
6 kg. Lavest står Troms og Finnmark med 1,432
henholdsvis 0,126 kg. pr. innbygger. Akershus stod
forbløffende lavt med 2,741 kg.
Den gjennemsnittlig årlige egglegning pr. høne vari
erte i de forskjellige fylker fra 83,3 i Finnmark til 118,3
i Vest-Agder (Rogaland 113,3). Gjennemsnittet for
landets høns var ca. 103 egg (6,18 kg.) pr. år. Hos
de individuelle hønseholdere varierte tallet mellern 33
og 167.
Bedriften drives som hovednæring og som binæring
helt ned til å skaffe egg for en enkelt familie. Hønse
holdene hos oss varierer fra 8000 ned til et par dyr.
Dyreraser, klima og omsetningsforhold er varierende,
og de forskjellige forhold betinger forskjellige metoder
og hjelpemidler. En rasjonell drift byr småbrukeren,
bonden og de større bedrifter en jevn og sikker inn
tektskilde som ikke kan vurderes høit nok, især i disse
for jordbruket vanskelige tider. Men konkurransen er
hård, konjunkturene fluktuerer og der fordres uophørlig
årvåkenhet og arbeide for å kunne følge med i alle
de spørsmål og problemer som stadig melder sig i
denne næringsgren.
Det er nødvendig å gi en oversikt over hønseavlens
utvikling i de senere år for å danne sig et billede av
dens betydning og fremtidsmuligheter for vårt land.
De følgende tallmessige data støtter sig i det vesentlige
på det Statiske Centralbyrå’s opgaver.
I 1907 beløp vår hønsebestand sig til 1,27 mill.
verpehøns. Den er nu øket til ca. 3 mill., 136 % mer
enn for 22 år siden. I 1922 blev der importert egg
for 14 mill. kroner, men så kom et gledelig omslag
idet vi i 1924 dekket det innenlandske forbruk og
dertil eksporterte 680 tonn. Eksporten har senere gått
ned inntil den steg i 1929 til hvad den var i 1924
med sterk tendens til ytterligere stigning. Fra 1924
til 1929 holdt bestanden sig noenlunde konstant ved
ca. 2,75 mill. dyr, omtrent en verpehøne pr. innbygger.
Nu er den ca. 3 mill. og det sis at sterk økning kan
ventes i årene fremover da det innenlandske forbruk
stiger og eksportmarkedet bearbeides metodisk.
Ved våre 63 kontroll-stasjoner var den gjennem
snittlige egg-legning pr. høne i 1929 som følger:
I løpet av 8 år er gjennemsnittet ved kontroll
stasjoner steget fra 120 til 163,3 egg Pr- høne og år,
en stigning av 36 %, og kurven har ennu sterkt
opadgående tendens. Dette viser betydningen av et
Fig. i. Siesta efter dagens egg-Iegning.
Dette er et lunt beliggende og godt bygget hønsehus Bemerk de store vinduer
i fasaden, og vinduene øverst som gir godt dagslys også innover i huset.
351
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
