Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 27, 1930
eggleggere. Man kommer her vekk fra løpegårdenes
usikre forhold, idet lys, temperatur, hygiene, ernæring
og kontroll kan vies den størst mulige opmerksomhet.
rimelig i sammenligning med mange almindelige næ
ringsmidler som er mindre rike på de nevnte livgivende
krefter (f. eks. oksekjøtt og kalvekjøtt x600 kal., torsk
800 kal.). Hønsekjøttets kalori-innhold er 1400 kal.
pr. kg. Eggenes velsmak og mange anvendelsesmulig
heter i den daglige kost gir også grunn til å bruke dem
i større utstrekning. Dertil kommer at der fordres lite
arbeide, tid og varme for å koke eller tilberede egg
på annen måte. Verdens eggappetitt er da også i
stigning.
Særlig i vårt kolde og mørke klima byr elektrisi
teten sig som et verdifullt middel til å bøte på naturens
mangler, særlig som lys- og varmegiver, og om de
naturlige forhold hoss oss i enkelte henseender kan
være mindre gunstige enn i andre land, vil elektrisiteten
kunne rette på dette. Herved kan der opnås en over
ordentlig sterk både kvantitativ og kvalitativ økning av
hønsebestanden og eggproduksjonen pr. dyr. De natur
lige ’betingelser må imidlertid først og fremst utnyttes
bl. a. ved å legge huset og løpegården mot syd på et
lunt sted for å få mest mulig nytte av solens lys og
varme. Et skrånende terreng er heldig av hensyn til
dreneringen. Huset må bygges lunt og trekkfritt og
frisk luft skaffes ved egnet ventilasjon som best opnås
ved elektrisk vifte. Den dårligste klamme, kullsyrehol
dige luft legger sig ved gulvet, og dette må tas hensyn
til ved planlegningen av ventilasjonsanlegget.
Vi kan med trygghet imøtese et større innenlandsk
forbruk. Det vil være til gavn for folkehelsen og for
minske import av andre ofte mindreverdige nærings
midler. Det gjelder også å utvikle eksporten bl. a. for
å opnå en jevn avsetning, og markedet herfor ligger
godt til rette, særlig det engelske som dog setter stadig
større fordringer til størrelse og kvalitet. Danmarks
hønseavl er i forhold til folkemengden 5Va ganger så
stor som vår, og omsetningen byr ikke på større van
skeligheter, da salget er gjennemført organisert.
Et av de mest effektive hjelpemidler til en opblomsiring
av vår hønseavl er den elektriske energi, ved i form av
lys, varme og kraft å yde bidrag til en lønnsom drift.
Her har vi fordeler fremfor noe annet land ved at våre
strømpriser gjennemgående er langt lavere enn i utlandet.
Sparkerummet hvori hønsene i vårt klima opholder
sig en vesentlig del av året bør forsynes med store,
så vidt mulig sammenhengende vinduer med store ruter,
ca. 50 cm. fra gulvet. Husene bygges nu mest uten
spesielt nattrura. Først når man har et tilfredsstillende
hønsehus kan elektrisiteten komme til sin fulle rett.
For å kunne bedømme hvorledes og i hvilken ut
strekning elektrisiteten kan gjøre tjeneste må vi sette
oss inn i hønseavlens teknikk og jeg går derfor over til:
Elektrisitetsverker, fabrikanter, forhandlere og in
stallatörer har her et rikt arbeidsfelt ved å påskynne
den altfor langsomme elektrisering av hønseavlen til
gåvn for alle interesserte. Foruten ved oplysningsar
beide blandt hønseholderne kan saken fremmes ved
samarbeide med landbruksskoler, landbruksselskaper,
fylkesagronomer og småbrukerlærere i de enkelte her
reder. De siste er ansatt av landbruksdepartementet
gjennem fylkenes landbruksselskaper. Norsk förening
for fjærfeavl vil også kunne medvirke. Det er ikke
vanskelig å påvise elektrisitetens lønnsomhet, og et
godt organisert oplysningsarbeide vil kunne bringe for
holdsvis hurtige resultater.
Man kan si at hønseavlen som de fleste andre næ
ringsgrener står i spesialiseringens tegn. Foruten de
mindre hønsehold som nyder godt av dette opstår der
stadig flere betydelige bedrifter av rent industriell natur.
Man har således opdretningshønserier som avler første
klasses raser. Herfrå selges dels høiverdige ruge-egg,
dels såkalte endags-kyllinger som forsendes i papp-esker.
De koster nu fra kr. 0,50 til kr. 1,00 pr. stk. avhengig
av rase og årstid. Kyllingene trenger heldigvis ingen
næring de første 2—3 døgn efter klekningen, hvilket
letter forsendelsen. Særlig har salg av endags-kyllinger
tatt opsving i de senere år, da stadig flere finner sig
best tjent med disse fremfor å ha arbeide og utgifter
med rugning av de ofte usikre ruge-egg. Også større
høiverdige unghøns selges fra disse opdretningsbedrifter
og koster fra kr. 2,25 til kr. 3,00, omtrent det samme
som 2 år gamle slaktehøns å 2 kg. Egg som ikke
finner anvendelse i forplantningens tjeneste selger de
på det åpne marked. Stamdyrene selges som slakt ved
en alder av 2 til 2V2 år.
Tanken om kunstig belysning i hønsehusene for å
opnå en større eggproduksjon og bedre dyr er ikke ny.
Det berettes bl. a. at en engelsk dame for 300 år
siden benyttet talglys i sitt hønsehus, og for 100 år
siden hjalp spanierne sig med fakler. Petroleumslampen
benyttes ennu delvis hvor ikke elektrisitetsforsyningen
har nådd frem.
En kunstig belysning av passende styrke og varig
het er utslaggivende for bedriftens lønnsomhet, ’og
hertil kreves elektrisk belysning. Dette gjelder for det
hele anlegg — sparkerum, soverum, rugeplasser, op
dretningsrum og event. for løpegårder i særlig mørkt
klima som i Nord-Norge.
Andre spesial-hønserier holder utelukkende verpe
høns og selger mategg (selvfølgelig også slakt).
Atter andre bringer bare fetede unge slaktedyr på
markedet.
Særlig i Amerika, Holland og Tyskland søker en
kelte å komme bort fra løpegårdene og disse spesiali
serer sig vesentlig i opdrett av unghøns for salg. Så
danne bedrifter drives rent fabrikasjonsmessig og systemet
er ikke mulig uten en utstrakt anvendelse av elektrisitet.
En bygning på 450 m2 i 4 etasjer rummer 5000 —6000
Den gunstigste arbeidstid for hønsene er 12 å 14
timer pr. døgn, mellem kl. 5 —7 og 18 —20 efter års
tiden. Når solen ikke sørger for rikelig lys må det
elektriske trede til.
Av fagliteraturen fremgår det at de fleste er enig
om at 4 W pr. m.2 (ca. 15 Lux) gir den gunstigste
Elektrisk belysning.
Moderne driftsformer for hønseavl.
353
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
