- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
360

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 27
centralt i forhold til fjøset, stallen i den store uthus
bygning og grisehuset i den ene fløibygning.
Folk som arbeider for vern mot brand og beskyt
telse av dyr, har lenge anbefalt avstengning av strøm
men om natten. Da imidlertid den elektriske energi i
stadig større utstrekning anvendes om natten for var
meformål i de forskjellige deler av uthusene, må man
gå ut fra at bestemte ledninger under alle omstendig
heter skal føre strøm døgnet rundt. Da det vilde bli
altfor komplisert å legge to ledningsnett, ett for dag
drift og ett for nattdrift, må man av hensyn til elek
trisitetens utvikling opgi kravet om hel avstengning om
natten. Bøndenes rimelige fordring om enkle drifts
forhold taler også mot en sådan avstengning av strøm
men. Det er klart at bonden ønsker å kunne tende
og slukke lyset direkte i hver del av anlegget.
Han vilde med motvilje gjøre den efter hans mening
unødvendige omvei til hovedcentralen i transformator
huset hver morgen og kveld, og tendensen vilde være
å utelate avstengningen. Ønsket om en enkel og lett
håndtering av det elektriske anlegg har vært fremher
skende ved planlegningen.
Ledningsnettet er således utført at ledningene i
uthusene stort sett er spenningsløse når de ikke anvendes,
men bryterne er plasert i nærheten av de respektive
brukssteder. Ved bestemte signallamper gjøres opmerk
som på at ledningene står under spenning. Som sig
nallamper er der valgt en eller flere lamper på lett
synlig plass, og disse inngår i det normale belysnings
anlegg. Således er eksempelvis de to grupper i fjøset
og melkavdelingen tilsluttet en strømbryter i centralen
utenfor fjøset. Lampen i rummet hvor melken siles
tjener som signal idet denne alltid lyser så snart strøm
bryteren i centralen utenfor fjøset slåes på. De øvrige
lamper som er tilknyttet de to nevnte grupper kan
efter ønske tendes ved spesielle brytere. I magasinet
økonomisk försvarlig maskinutstyr. På demonstrasjons
gården er der imidlertid tatt i bruk en mengde maskiner
og tekniske anordninger som ikke alle er økonomisk
motiverte på en og samme gård, men som i og for
sig er av interesse, en del bare for noe større gårder
og en del bare for visse klasser av bønder som spe
sialiserer sig på enkelte binæringer innen jordbruket.
Som det fremgår av fig. 2 og 4 har elektrisiteten
allerede ved planlegningen påvirket arrangementet av
bygningene. For en god utnyttelse av de fordeler som
kan vinnes ved elektrisk transport og konsentrert
montering av maskiner er således låve, fortrevet, fjøs
og stall bygget sammen i korsform med for-rum i
centrum ved kjøregangen. Strå-for kan ved den elek
triske heis (fig. 3) transporteres til hvilken
som helst del av bygningen. Innførsel av
for og avling kan foregå enten gjennem
kjøregangen eller også gjennem en heise
åpning over stallen (se fig. 4). De to heiser
i langskibet og tverrskibet kan hver for
sig drives av et felles heisespill.
Terskningen foregår i låven ved kjøre
gangen, fra hvilken avstandene er korte,
dels for såkorn til det ved kjøregangen
beliggende oplag (silo, magasin) dels for
halm som blåser op ved halmviften. Fra
siloen som ligger ved för-rummet i centrum
kan kraftför og grøp fylles direkte i för
rummets beholdere. Ved grøntforsiloens
beliggenhet midt i bygningen (se fig. 4)
lettes transporten av grøntfor til siloen
ved hjelp av den elektriske heis og trans
porten av ensilagen fra siloen til fjøset
foregår ved för-vogn. Gjødsel-disponerin
gen lettes ved at gjødselbingen er lagt
Den elektriske installasjon.
Fig. 2.
1. Den store uthusbygn. 9. Stall. 24. Badstuen.
2. Melkrum. 10. Gjødsel. 27. Bryggerhus.
3. Motorrum. 12. Grisehus, hønsehus. 28. Vedskur.
4. Transformatorhus. 15. Vognskur. 30. Smie og snekkeri.
5. Magasin. 18. Vanningsapparat. 32. Garage.
7. For-oplag. 19. Vanningssted for kuer 32. Beboelseshus.
og melkeskur.
Fig. 3. Stall-loft med elektrisk heis og elektrisk hakkels-maskin.
360

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0426.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free