Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1930. Landbruksnummer - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 27
at strømlekasjen fra den blanke eller svakt isolerte
motstandstråd blir ubetydelig efteråt rennene snart tør
kes av den opvarmede luft. Det armeringsnett som i
alle tilfeller må innlegges i cementdekket ledes til jord,
hvorved gulvets overflate holdes spenningsfritt.*)
I et mindre hus ved våningshuset vises vaskerum
for tøi. Den elektriske vaskemaskin er kombinert med
tørrecentrifuge. Ennvidere er der i dette hus smie og
snekkeri. En komplett utrustning driver en feltesse og
en slipemaskin, kombinert høvel, sag og stemmemaskin.
Den elektriske motor (der som nevnt også benyttes for
gjødselvannpumpen) driver en transmissjonsaksel for
nevnte apparater og dessuten for biavlapparater, som
honningslynger, plasert i et eget rum.
En mønsterinstallasjon vises i garagen. (Bl. a. er
bryteren montert under takskjegget og betjenes med
en snor. ETT Red.)
Elektrisiteten har også funnet anvendelse utenfor
husene. Fig. 14 viser et vanningsapparat med en ak
sjonscirkel på 25 m. som gir 20 m/m. regn pr. time.
Det arbeides med det høie trykk av 70 ä 100 m. og
som følge derav med rør av liten diameter, og som
derfor er lette og flytte. Herved reduseres anskaffelses
og arbeidsomkostningene i sådan grad at den kunstige
vanning vil kunne bli lønnsom. Undersøkelser som
pågår synes å vise at den elektriske vanning kan få
betydning, særlig hvor det gjelder permanente beite
felter.
I grisehuset og hønsehuset er elektrisiteten anvendt
på mange måter. Ved siden av den almindelige elek
triske belysning er der en lampegruppe med automatisk
tenning av morgenlyset for hønsene. Videre er der en
varmemagasinerende rugeraaskin som ved strømbrudd
vedlikeholder praktisk talt uforandret temperatur i 4
timer og tilstrekkelig rugetemperatur i 24 timer. Den
kunstige kyllingmor er også varmemagasinerende, se
fig. 11.
I grisehuset er der en elektrisk grisematkoker. Gri
senes liggeplass opvarmes om vinteren til ca. 15°, se
fig. 12. I det under alle omstendigheter ønskelige ce
mentgulv legges et lag trekull som varmeisolasjon (i
Norge er trekull vanskelig tilgjengelig hvorfor annet
materiale som koksslagg kan brukes. ETT Red.) I
grovbetongen anordnes renner som dekkes med eternitt
plater (asbestcement) ell. lign. av hensyn til fincement
laget som må støpes over.
På beitefeltene er der melkeskur hvor der anvendes
et transportabelt elektrisk melkeanlégg.
Våningshuset har et særdeles komplett elektrisk
anlegg, men da lignende er vel kjent i Norge skal
forfatterens beskrivelse derav ikke her tas med.
*) Man kan tenke sig at hønsehus og især kyllinghus som bør
være varme, kan opvarmes på lign. måte. I Amerika finnes større
kunstige mødre med undervarme. Det er dog mulig at spesielle
stråleovner montert i passende høide fra taket, bør forelrekkes
for hønsehus og kyllinghus. ETT Red.
I rennene trekkes inn varmetrådener Erfaringen
fra den elektriske jordopvarmning i drivbenker viser
Fig. 13. Transformator-kiosken.
Fig. 14. Elektrisk vannings-apparat.
364
; v< ’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
