Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 28, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
motorer etc. har faktisk ikke stort ugunstigere start
forhold enn sleperingsmotorer som forøvrig slett ikke
alltid har så lav startstrøm som man vanligvis antar.
Ved uvøren igangsetning som meget hyppig forekommer,
kan sleperingsmotorer enndog forårsake større strøm
sjokk enn kortslutningsmotorer. En startstrøm av 2,4
ganger normalstrømmen forekommer i et hvert fall meget
ofte seiv ved sleperingsmotorer, og innenfor denne
grense kan startstrømmen uten vanskelighet holdes også
ved kortsluttmotorer av nyere type. Disse er noe dyrere
enn normale kortsluttmotorer, hvilke siste derfor bør
tillätes i et hvert fall inntil 5 kW, mens for større
ydelser strømfortrengningsmotorer kommer i betraktning.
I henhold til foranstående foreslåes at kortsluttmotorer
inntil 2 kW tillätes for direkte innkobling, inntil5 k W med
stjernetreknntvender og over 5 k W såfremt startstrømmen
ikke overstiger 2,4 ganger normalstrømmen. §68c og d
i forskriftene kan i så tilfelle utgå. Da startstrømmens
størrelse for motorer over 5 kW er fiksert er det ikke
nødvendig å foreskrive stjernetrekantvender, som imid
lertid ved de nuværende motorkonstruksjoner er påkrevet.
Startstrømmen kan lett kontrolleres med Amp.-meter
med slepeviser. Det har hittil vært forlangt at igang
setning skal skje ved høist 1/3 belastning. Efterat
motorene nu utføres med et startmoment som seiv i
stjernekobling utgjør 0,6 — 1 ganger det normale, har
den nevnte bestemmelse mistet sin berettigelse. Det
er dessuten i praksis meget vanskelig å kontrollere
belastningen ved igangsetning, og det blir vel også
meget sjelden gjort, hvorfor foreslåes at man innskrenker
sig til å forlange at motoren ved igangsetning skal
kunne gå igang på igangsetterens første trin (ved sfjerne
kantvendere altså i stjernekobling) ved den største fore
kommende belastning. Denne bestemmelse bør gjelde
generelt for alle motorer.
sikringene til å gå. Det bør derfor ikke foreskrives
nullspenningsbryter for hver motor undtagen i tilfelle
hvor det handler sig om motorer som ikke får stadig
tilsyn under driften eller hvor der kan være fare for
betjeningen eller anleggets sikkerhet hvis motoren går
uventet igang.
23. Der föreskrives nu tvangsmessig trinvis inn
kobling for igangsettere for motorer over 4 kW. Dette
er også noe som kompliserer apparatene og meget
hyppig er i ustand, likesom den praktiske nytte derav
er tvilsom, hvorfor foreslåes at tvangsmessig trinvis
innkobling sløifes.
24, Ringetransformatorer § 82. Der forlanges nu
foran ringetransformatoren opsatt 2 Amp. sikringer
samt at transformatoren skal opsettes i minst 3 cm.
avstand fra vegg. Ringetransformatorer konstrueres
imidlertid nu således at de tåler kontinuerlig sekundær
kortslutning uten å bli for varme og uten at overtem
peraluren på underlaget overstiger 30° C. Ved en
kortslutning på sekundærsiden vil sikringene på primær
siden overhode ikke smelte av, så de er altså helt
overflødige, og da overtemperaturen på underlaget ikke
overstiger 30° C. kan ringetransformatoren uten beten
kelighet plaseres direkte på vegg.
25, Bad § 84. Hittil har både brytere og stikk
kontakter vært forbudt i bad. Förbudet mot brytere
skriver sig fra den tid da disse utførtes med porselens
lokk som ofte gikk i tu, så at de spenningsførende
deler blev stående ubeskyttet, hvilket selvfølgelig var
meget farlig. Ved de nye brytere med isolerkapsler
kan dette ikke forekomme, da de er så solide at de
tåler alle de påkjenninger som kan tenkes å forekomme.
Det skulde derfor nu ikke lenger være noen grunn til
å forby brytere i bad.
26. Stikkkontakter er forbudt både av ovennevnte
grunnn og fordi man vil hindre at der anvendes trans
portable apparater i bad. Noe større behov har man
for så vidt heller ikke hatt for stikkkontakter i bad,
for de eneste elektriske apparater som man hittil har
brukt der er ovner og disse kan uten vanskelighet
fastmonteres. Efter at de elektriske vaskemaskiner er
kommet, er det imidlertid blitt et meget utbredt ønske
å få plasere disse i badet, hvilket i småleiligheter
i leiegårder har sine ubestridelige fordeler, Fastmonteres
kan vaskemaskiner, i hvert fall ikke de motordrevne,
som før nevnt ikke, og anvendelsen av de nye jordings
stikkkontakter i bad har sine betenkeligheter, idet jo
disse må regnes å bli almindelige i husholdningene
så at der vil finnes forskjellige apparater med jordings
plugger som da kunne anvendes i den i badet opsatte
jordingsstikkkontakt. Disse har jo dessuten den mangel
at der i dem også kan anvendes de gamle flate plugger,
hvorav der er mange i bruk. Det enkleste vilde derfor
være kategorisk å forby transportable vaskemaskiner i
bad, men dermed er ikke forbrukerne tjent og dcres
interesser må man heller ikke glemme. Spørsmålet er
da om der ikke på en eller annen måte skulde kunne
finnes en brukbar løsning. Først og fremst måtte verket
i hvert enkelt tilfelle avgjøre om vaskemaskinene i badet
kunde tillätes. Derefter måtte anvendes en jordings-
2i. Det forlanges nu at sleperingsmotorer over
10 kW skal være forsynt med avhengighetskoniakt der
er sluttet når børsteopløfteren står i startstilling. Denne
avhengighetskontakt kobles i serie med nullspennings
bryterens utløsespole samt avhengighetskontakt på igang
setteren, hvorved ved hjelp av en sperreanordning hindres
at bryteren kan legges inn medmindre igangsetter og
motor står i startstilling. Hele denne anordning med
avhengighetskontakter på motor og igangsetter samt
sperreanordning på nullspenningsbryter er imidlertid
så komplisert og opviser så mange feilkilder at den
foreslåes sløifet. Det eneste som kan skje er at sik
ringene smelter og en eventuell feil går således uteluk
kende ut over forbrukeren, som nok i egen interesse
vil søke å undgå feilkoblinger.
22. Nullspenningsutløsning anvendes vesentlig for å
hindre at motorer blir stående innkoblet ved en even
tuell strømstans, hvilket kan vanskeliggjøre innkobling
av vedkommende del av nettet. For elektrisitetsverket
kan det for så vidt være likegyldig om der anvendes
særskilt nullspenningsutløsning for hver motor eller
felles nullspenningsutløsning for hele anlegget. I sist
nevnte tilfelle er det eneste som risikeres at ikke alle
motorer kobles ut før nullspenningsbryteren legges inn,
i hvilket tilfelle man kan få en kortslutning som bringer
381
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
