Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nattens arkitektur — Flomlys
No. 80, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
stolthet sine egne templer. Banken, børsen, handelshuset,
fabrikken bygger i stil med sin stilling i samfundet.
De vil sees, de vil ha sin plass når sol går ned.
Når vi sender tusenfoldige strålebundter av lys til
kamp mot nattens forsøk på å frata oss synet av de
veiker vi med rette er stolte av, da er det mere enn
en defensiv foranstaltning. Vi fremtryller samtidig helt
nye verdier. Og disse verdiers grenser aner vi ennu
ikke.
Vi liker å prange med våre fjær. Vi lager utstil
linger, varemesser, stevner — samlede manifestasjoner
av våre evner og krefter. Da bruker vi lyset ikke bare
for å se de ting vi har frembragt. Lyset seiv som
frembringelse er et uttrykk for hvad vi duer til. Og
vi lar det flomme rikelig.
De gamle raestere måtte nøie sig med å se sine
verker belyst fra en eneste kilde og mere eller mindre
under samme vinkel, ovenfra og nedad. Og det bare
sålenge lyset var der. Den moderne arkitekt som bygger idag, vil ta hen
syn til nattens muligheter og sine klienters krav om å
utnytte dem. Det blir interessant å se hvordan arki
tekturen i fremtiden påvirkes av den elektriske dag.
Vår tid kan utvinne ny skjønnhet av de gamle
verker. Vi kan male en skarp silhouette mot natthimlen,
vi kan kaste en flom av lys inn fra nye vinkler, og
fjetres av en rikdom av nye virkninger — slående kon
traster, mystikk, farvespill.
Det er først i den senere tid belysningsteknikken
har kunnet gi bygningskunstnerne midler i hende til å
gjøre noe virkelig stort ut av nattens arkitektur. Det
er de store elektrisitetsverker og fabrikanter av belys
ningsmateriell som har drevet den nødvendige forskning
på området. Det er også disse foretagenders service
organisasjoner som i samarbeide med arkitektene, har
kunnet utnytte resultatene.
Offenllige bygninger som står der som monumenter
over vår samfundsordning, herskerens palass, Justitias
tempel, representantenes hus, kan hentes frem fra nat
tens mørke og tale til oss med sin symbolske kraft når
vi er fri og kan se dem.
Kirken, teatret, universitetet, skolen er gitt arkitek
toniske former som vidner om deres kulturelle opgaver.
La lyset flomrae og hjelpe til å bære vidnesbyrdet frem.
Her i Norge er flomlys ennu forholdvis lite benyt
tet.. Men når vi tar i betraktning den raskhet og dyk
tighet hvormed våre arkitekter har holdt oss på høide
med bygningskunstens utvikling og samtidig husker på
Materialismen er i vår tid mektigere og interes
santere enn noensinne. Den bygger sig i berettiget
Fig. i. Fig. 2
413
’
’Il
•~ MPf.W 81
Bg£rvJV. >• oSBrnSBL. .rffl. jHjg!&& sp ’ -’^JS^iBI^B^B’ ; -
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
