Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved omregning fra kroner til Reichsmark blir da a’= 1,06 a
> > » » > USA Dollar 1 » a’— 0,52 a
t> > > > > eng. Pund » > «’ = 0,2230
» » » i » Shilling d t> a’ = 1,05 a
> » » > » Gullfranc > » a’ — l,iS a
for « = 0,5 blir da af =YS\a
, S Eh S
hvorav a = • = • a
Stt ef Stt
S • Ej, = a’ [S • <?,)re
Eh = ae*
0.0009
Inntekt i kr. pr. kWh
Karakteristikkens ligning Eh — aYe{ 1500*,-°’7S
5 1 6
3 4
når Eh er (i norske kroner)
3) Se eksempelvis ETT 1930, nr. 1 side 5.
1930, No. 81
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
eksponenter på a = 0,6 3) og a = 0,75. Antagelig bør
derfor a = 0,5 søkes benyttet, idet karakteristikkens
foranderlighet med utviklingen og med forbrukets art
best synes å kunne tilgodesees ved en med utviklingen
o. s. v. voksende verdi av a.
for dette øiemed. For så vidt vil kanskje samtlige i
tabell 1 beregnede lave priser kunne sies å komme ut
på et. Men prisene for kolonnene 1 til 4 synes allike
vel bedre å svare til praktiske driftsforhold enn kolon
nene 5 og 6. Man må huske på at alle de beregnede
priser er middelpriser — de skal altså være gjennem
snittet for alt salg.
Som det vil sees av note 4) øker størrelsen av a
med ca. 6% ved overgang fra kroner til Reichsmark
som myntfot, ellers blir karakteristikken uforandret,
når a = 0,5.
Imidlertid fører en betraktning over den empiriske
karakteristikks forløp ved de laveste salgspriser ikke
frem når det gjelder spørsmålet om bedømmelsen av
rimelige verdier for a og a. Som tidligere nevnt har
jeg (f. eks. i ETT 1916 side 73 m, v.) funnet at em
piriske lingninger med «=0,75 synes å passe ganske
godt med de dengang foreliggende statistiske resultater.
Karakteristikken må — ved meget lave priser —
følge grenselinjen: Ba — 1.
Fra det øieblikk av at prisen når en høide som
gjør en uavbrudt anvendelse i alle årets 8760 timer
umulig, må karakteristikken bøie stadig mere av mot
.x-aksen jo høiere prisen blir. Antar man at de i
fig. 1 angitte karakteristikker svarer noenlunde til gjen
nemsnittlige normale forhold, så skulde altså den pris
pr. kWh ved hvilken årsinntekten pr. kW maksimal
belastning ophører å følge grenselinjen: Ba = 1 svare
til skjæringspunktet mellem denne grenselinje og de
empiriske karakteristikker.
Imidlertid optok jeg da ikke til diskusjon spørsmålet
om der muligvis kunne opnåes andre resultater når
der blev tatt hensyn til forholdet mellem salget av strøm
til belysning, til industrielt bruk, til teknisk bruk i hus
holdninger samt til sporveisdrift.
For å søke litt nærmere orientering herom har jeg
i tabell 2 sammenstillet endel opgaver fra Oslo EV. i
driftsåret 1893 til 1928. Av hensyn til plassen har
Man får denne minstepris for de empiriske karak
teristikker der er angitt i fig. 1 å bli:
Det er naturligvis forbundet med visse vanskeligheter
for ikke å si umulig, å bedømme størrelsen av den
elektrisitetspris som vil gi: Ba — 1. En rekke forbruks
apparater vil overbodet aldri kunne medvirke til en
så høi årsbelastningsfaktor og seiv den laveste pris vil
neppe bringe salget av spillkraft op i tilstrekkelig høide
jeg kun medtatt hvert femte av de mellemliggende år.
Noen nevneverdig avvikelse vil de mellemliggende
driftsår ikke medføre.
En saramenligning mellem kolonnene 3 og 6 vil
vise at levering til sporveisdrift — som begynte i året
1899 — virket sterkt økende på årsbelastningsfaktoren
i den første tid, da Kilowattime-leveringen til sporveis
drift utgjorde en stor prosentvis del av den samlede
Kilowattime-levering (i 1900 ca. 52,5%)- Senere var
virkningen på årsbelastningsfaktoren avtagende, for til
slutt helt å forsvinne —i 1914/15 levertes ca. 14%
av energiproduksjonen i kWh til sporveier og i 1928
bare ca. 4,5%.
4) Ved overgang fra en myntsort til en annen endres verdien
av a pl følgende måte.
Er karakteristikkens ligning uttrykt f. eks. i kroner:
og er kronens størrelse uttrykt i en annen myntsort f. eks. S ganger
denne annen myntenhet, så blir karakteristikken uttrykt i den
nye myntenhet:
Av den i ledningsnettet leverte energi anvendtes
(efter kolonne 8) i 1893 bare ca. 2,6% til motorisk
bruk — praktisk talt den hele belastning var dengang
elektrisk belysning. Imidlertid har den tekniske belast
ning steget jevnt og sikkert, så der i 1928 blev levert
ca. 93% av den hele energimengde i kWh til teknisk
bruk eller bare ca. 7% til belysning. Da der ikke
finnes opgaver over de antall kWh som årlig leveres
til belysning er forbruket kalkulert i tabell 2, kolonne
7. Der er under kalkulasjonen rent skjønnsmessig gått
ut fra at det til belysning installerte anlegg kW har
hatt en gjennemsnittlig årlig brukstid av 600 timer.
428
T
abell i.
I 1 2 I
630 y oo -*>
1 900 Ya 1000 Vei 1200 e?*5
0,005 0,0065 0,01 0,013 0,00035
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
