Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 33
manuell betjening. Men av budgettmessige hensyn
blev saken utsatt inntil den tilsist fremtvang av sig
seiv. Der blev i 1910 nedsatt en telefonkomité be
stående av chefingeniør Abild, Telegrafstyret som for
mann, nuværende telegrafdirektør Engset og telefon
direktør Iversen, som hadde fått i opdrag å utrede
spørsmålet om ny telefoncentral i Oslo både for lokal
anlegget og for rikstelefonen. Komitéen fremla i 1913
forslag om overgang til automatisk telefon. Men da
verdenskrigen brøt ut blev saken igjen utsatt. I 19x6
var situasjonen imidlertid blitt slik at saken ikke kunde
utsettes lenger, og der blev da innhentet anbud og
avsluttet kontrakt med Western Electric Co. Ltd. om
levering av centralutstyr med undtagelse av hoved
koblingsstativer og samtaletellere som skulde leveres
av Siemens & Halske. Leveransen av telefonapparater
blev over dratt A/S Elektrisk Bureau.
Da telegrafvesenet i 1893 bygget den første mel
lemriksforbindelse mellem Oslo og Stockholm blev
denne tilknyttet telefonselskapets central og driften av
denne besørget av selskapet inntil der i 1896 blev
oprettet en rikstelefonstasjon her i byen.
Telefonkomitéen hadde foreslått at omlegningen til
automatisk drift skulde foregå i løpet av 4 år. Men
av budgettmessige hensyn blev byggetiden forlenget til
6 år. På grunn av de vanskeligheter som verdenskrigen
medførte blev i midlertid ombygningen yderligere for
sinket således at den første automatcentral (Frogner)
først kunde settes i drift 23. januar 1921. Den siste
central Kastellet blev åpnet 4. november 1927.
Innen den første automatstasjon var blitt åpnet
hadde forholdene utviklet sig slik at det i 1917 var
umulig å ta inn nye abonnenter samtidig som det
strømmet inn tusener av nybestillinger som ikke kunde
effektueres. Og selvfølgelig fikk telefonanleggets ledelse
skylden til tross for at dennes forslag om omlegning
Men efterat Staten i midten av nittiårene hadde
besluttet seiv å overta den interurbane telefontrafikk
blev selskapets langlinjer efterhvert innløst av telegraf
vesenet.
I 1899 hadde stortinget efter store kamper ved
tatt en lov om statens rett til å ekspropriere bestå
ende private telefonanlegg. Da derfor telefonselska
pets konsesjon utløp i 1900 erklærte departementet
at det vilde benytte denne adgang. Fra 1. januar 1901
gikk derfor Christiania Telefonselskap over til tele
grafvesenet som herfor betalte ca. 3V2 mill. kroner.
Telefonselskapet som fra nu av blev kalt Kristi
ania Telefonanlegg — senere Oslo Telefonanlegg —
fortsatte under den gamle ledelse og med det gamle
personale, men alle bevilgninger måtte nu efterat det
var blitt en statsdrift underlegges stortinget som en
del av telegrafvesenets budgetter. Efter den raske vekst
anlegget hadde hatt under jobbetiden i slutten av
nittiårene inntråtte der en sterk reaksjon, saaledes at
tilgangen på nye abonnenter var ganske liten de første
år efter overgangen til telegrafvesenet. Men da til
gangen så litt efter litt vokste, blev anleggets ledelse
klar over at den gamle central som var blitt instal
lert i 1895 måtte ombygges. Der blev derfor i 1906
—07 fremlagt planer og overslag for ombygging av
Nedre Slotsgate 12 og installasjon av en ny stor cen
tralstasjon efter det moderne centralbatterisystem med Moderne bordapparat.
Fig- 5.
Fig. 4.
Eldste type av magnetoapparat.
466
0
\
\
a, \
\ ’"^
\, Og^Yt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
