[Read further instructions below this scanned image.]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MEDDELELSER FRA STANDARD ELECTRIC
den samme lydintensitet fåes i normalsystemcts tele
fon som i telefonen for det system som prøves
förutsatt at der tales med normal intensitet i begge
systemers mikrofon.
merverdi som direkte kan trekkes nytte av ved
reduksjon i kobber, isolasjonsmateriell, bly etc. for
abonnentlinjene på grunn av at et høiere tap kan
tillätes. For å illustrere dette er på fig. 1 vist for
holdet mellem kobber som er benyttet i en abon
nentlinje ved en bestemt referanse ekvivalent for
abonnenlforbindelser. Figuren viser et ideelt arrange
ment fra et transmisjons synspunkt. Et bestemt antall
kabler fører ut fra centralen, hver kabel med led
ninger av et bestemt tverrsnitt. De største tverrsnitt
brukes for de lengste linjer og de mindre terrsnitt
for de kortere linjer, men i alle tilfeller er kobberet
utnyttet på beste måte ved å knytte en kabel av
større dimensjon til en kabel av mindre dimensjon
således at den totale referanse ekvivalent får den
ønskede verdi. De punkter hvor kurvene gjør et
knekk angir grensen for den linjelengde hvortil
kabel felles for de to kurver som danner vinkelen
Opstilling av minimumsverdier som forlanges for
lokalforbindelsers transmisjonsekvivalent vil lett kunne
bli av avgjørende betydning for et telefonsystems
økonomi. Det problem som telefonselskapene blir
stillet overfor, er å sette alle sine abonnenter istand
til å levere tale omgjort til elektrisk energi inn på lang
distanselinjene på et nivå som ikke ligger mere enn
en fastsatt verdi under det nivå hvorpå det inter
nasjonale normalsystem leverer tale omgjort til elek
trisk energi ut på sin linje. På samme måte skal
også lydintensiteten i abonenttelefonen ikke være
mere enn en gitt verdi lavere enn lydintensiteten i
det internasjonale normalsystem når den avgitte
energi i begge tilfeller er den samme.
kan føres for en gitt referanse ekvivalent, således
at for lengere linjer må en viss lengde av tykkere
ledningstverrsnitt benyttes. Referanse-ekvivalenten
som angitt på liver kurve er summen av sende
og mottagnings-ekvivalentene, og det er klart at hvis
et abonnentapparat er »x« decibel mindre effektiv
enn vårt nye apparat for hvilket disse kurver er
tegnet, vil den kobbervekt som benyttes for å opnå
samme referanse-ekvivalent tilsvare kobbervekten for
en kurve med en referanse-ekvivalent som er »x«
decibel mindre.
Bestemte dele av tapet både for sending og mot
tagning skriver sig direkte fra linjedempningen, og
opdelingen av dette tap i felleslinjer (forbindelses
linjer mellem centralene) og individuelle linjer (abon
nentlinjer) vil naturlig avhenge av forskjellige fak
torer, såsom avstanden mellem centralene, konsen
trasjonen i lokalområdet, etc. I almindelighet er et
bestemt maksimaltap avsatt for forbindelseslinjene
og resten av det tillatte tap er tilovers for abon
nentlinjene og telefonapparatene.
Nu er det innlysende at bortsett fra ekstra ut
gifter og vedlikehold kan en forsterker tilkobles et
abonnentapparat på lange linjer for å bringe refe
ranseekvivalenten op på det forlangte nivå, eller
dempningen på korte linjer vil til og med kunne
forøkes med den forsterkning som man opnår ved
tilknytning av en forsterker, og hvorved man følge
lig vil kunne spare kobber i linjen. Ved Standard
Electrics nye telefonapparater er meget betydelige
forbedringer opnådd med hensyn til effektiviteten
og dette vil kunne medvirke til at lengere linjer
kan bygges, og betydelig besparelse opnåes i kob
ber på korte og middels lange linjer på nøiaktig
samme måte som ved tilknytning av en forsterker
til abonnentapparater. Dog med den fordel at man
får et enklere arrangement uten ekstra utgifter. Et
telefonapparat med høi effektivitet koster i alminde
lighet ikke mere enn et telefonapparat med liten
effektivitet, mens de beste telefonapparater har en
Det kan sies at et sådant arrangement er rent
teoretisk, men det illustrerer den forholdsvis store
besparelse i kobber som er mulig på lengere linjer,
og en stor del av denne besparelse vil også kunne
opnåes i et kabelnett hvor det er tatt fult hensyn
til elastisiteten av nettet. I Amerika har bruken
av forholdsvis effektive abonnentapparater gjort det
mulig å benytte et ledningstverrsnitt på ca. 0,5 mm.,
mens videre forbedringer i effektiviteten har gjort
det mulig å redusere ledningstverrsnittet til 0,4 mm. for
en stor del av abonnentlinjene, og som følge derav
med betydelig besparelse i kobber og kabelmateriell.
Den betraktelige forbedring i våre nye abonnent
apparaters effektivitet saramenlignet med de andre
benyttede typer — fra 5 op til 12 decibel — vil
kunne føre til en betraktelig besparelse i kobber pr.
linje. Dette vil især være tilfelle i telefonområder
hvor antallet av lange linjer er stort.
Fig. 2. Ny type bordapparat.
Fig. 3. Ny type veggapparat.
WwBMiggikaMq^
±l!2.’ r: : - .._; M. : - . 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
