Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utgiver:
Organ for:
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
NE: 34. OSLO 5. DESEMBER 1930. 43. AARG.
Innhold:
Elektrisitets-Propaganda.
årsmøte 4—6 august 1930 av J. Sandberg.
Förenings
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Kronfrinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektrisitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange mänedlig til en pris av kr. 10.oo halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbänd kr. 13. oo halvärlig.
Betalingen erlegges forskudsvis. Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris: Pr. enhetsrute42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.oo, øvrige sider av omslaget og innyendig kr. 6.oo—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger.
Elektrisitets-Propaganda. Av J. Sandberg. —• Bemerkninger angående elektrisk opvarmning av husrum. Av ingeniør Alf O. Hals. —
Vestopland komm. kraftselskap har fått en gjeldsordning. — Installasjonsvesen. — Notiser. — Kobber- og oljenotering.
Foredrag holdt ved Norske Elektrisitetverkers
selvsagt må drive sin propaganda også med tanke på
egen vinning, m. a. o. som reklame i den almindelige
betydning av forretningsmannens salgs-bestrebelser,
kun ikke i ordets odiøse betydning. Jeg vil derfor
i det efterfølgende bruke propaganda og reklame om
binannen og i den betydning de to ord sammenlagt
bar: bestrebelsene for en vares utbredelse ved hjelp
av oplysning.
Ordet «propaganda» skulde vel efter sin sproglige
oprinnelse bety «for forplantning» d. v. s. fullsten
digere uttrykt: «arbeidet for forplantning eller ut
bredelse». På tilsvarende måte kan «reklame» over
settes med «å gjøre kjent». Det at disse ord meget
brukes om binannen peker på at det å gjøre en vare
kjent er ensbetydende med å få den utbredt og om
vendt — en sannhet som dog bar sin begrensning.
Er der i den sproglige bruk av de to ord dog noen
forskjell, kan man iallfall for norske forhold si at
«propaganda» nærmest anvendes for de bestrebelser
for å vinne gehør for en sak eller behov for en vare,
som utgår fra det offentlige eller fra foreninger eller
institusjoner som akter å fremme en sak av ideell
eller social betydning. Ved «reklame» tenker man
mer på forretningsstandens bestrebelser for til egen
vinning å opnå en størst mulig utbredelse av en vare.
Om enn disse siste bestrebelser — riktig anlagt —
må sies også fra kundenes, ja i mange tilfelle endog
fra samfundets side, å være ønskelige og gavnlige,
så har dog ordet «reklame» i enkelte forbindelsei
fått litt av en odiøs betydning, «Det er bare rekla
me» hører man ofte sagt som uttryk for den høieste
mistillit. Men det kommer av at der til reklamen
mangen gang har vært benyttet upassende midler,
eller at varen ikke har holdt mål med reklamen.
Ingen forretningsmann er visst lenger i tvil om
reklamens store betydning for forretningens trivsel.
Den ansees ikke som en utgift, men som det nødven
dige nuddel til inntektens økning. Men der kan selv
sagt være delte meninger om, hvorledes reklamen
skal legges an og hvilke beløp der bør ofres på den.
De mest imponerende eksempler på reklame kan
bentes fra Amerika, jeg hadde nær sagt: naturligvis.
Og da amerikanerne ikke godt kan beskyldes for ikke
å være «business-men» vil eksempler derfrå også
måtte virke slående. Jeg vil nevne som et eksempel
i fleng, at et enkelt cigarettfirma anvendle 18 millio
ner dollar ett år for reklame og øket derved sin om
setning i en sådan grad at reklameutgiftene pr. ci
garett gikk ned til en brøkdel av hvad den var før.
Men hvorledes er det med elektrisitetsverkenes
förståelse av reklamens betydning? Her er i almin
delighet ikke alene tvil tilstede, men det er endog en
meget utbredt mening at propaganda er overflødig
ved en monopol-artet virksomhet som elektrisitets
forsyningen. Det har selvfølgelig spillet en ikke liten
rolle at elektrisitetsverksbestyrerne i almindelighel
er menn med teknisk utdannelse, praksis og interes
ser, som først ad åre og møisommelig arbeider sig
frem til den opfatning at også elektrisiteten trenger
reklame — endog når den distribueres ved en kom
munes forsorg. I dette tilfelle, som er det mest ut
bredte i vårt land — kommer dertil den omstendig
het at elektrisitetsverkets økonomi er lagt i henderne
på et styre som i mange tilfelle er sammensatt efter
politiske hensyn og i hvilket derfor ofte tilfeldig er
Når jeg her skal redegjøre litt for «elektrisitets
propaganda» skylder jeg efter dette å forsvare min
anvendelse av den til en viss grad raer pretensiøse
hetegnelse «propaganda» fremfor «reklame» — «elek
trisitetsreklame». Jeg vil da straks tilstå at jeg kun
har valgt den — når det gjelder elektrisitet — gjengse
hetegnelse propaganda uten dermed å ha tilsiktet å
ville gi uttrykk for at elektrisitetsverkenes arbeide
for å seige sin vare — elektrisiteten — alltid skjer ut
fra rent filantropiske eller sociale motiver. Jeg har
kun gjort det fordi man visstnok over hele kloden
sier «elektrisitetspropaganda». Om dette sproglig nok
er berettiget på grunn av elektrisitetssakens store
sarafundsmjessige betydning, så er det på den annen
side klart at elektrisitetsverkene — seiv offentlige —
471
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
