Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 34, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Av dene elektrisitetsforsyningens særstilling følger
naturnødvendig at propagandaen ikke nøiaktig kan
følge de fremgangsmåter og bruke alle de midler som
den vanlige handelsreklame betjener sig av. Den
tillit som må bestå i forholdet mellem elektrisitets
verket og abonnenten — om de sociale sider ved
elektrisitetsforsyningen skal lykkes — tilsier anven
delsen av den aller største försiktighet og omhu, så
der ikke opstår skygge av tvil ora elektrisitetsverkets
vilje og evne til å gi riktige og helt upartiske råd.
Men stort sett kan det allikevel sies at nok de fleste
av de for handelen anerkjente læresetninger i den
moderne reklamelære også har sin gyldighet for
elektrisitetspropagandaen, seiv om der er enkelte av
vikelser.
fabrikat. Den kan naturligvis ikke og bør heller ikke
undværes. Den er like nødvendig for utviklingen av
det elektriske materiells kvalitet som reklamen for all
annen vare og den overflødiggjøres ikke av en felles
reklame under et sådant samarbeide, som jeg an
tydet.
Denne de enkelte firmaers isolerte reklame for
eget fabrikat har den vanlige handelsreklames typi
ske kjennetegn og gjøres derfor ikke til gjenstand for
nærmere omtale ved denne anledning — seiv om den
indirekte kan sies å høre inn under begrepet elek
trisitetspropaganda, fordi i almindelighet ethvert
solgt strømforbrukende apparat vil bety et øket
strømforbruk. Men leilighetsvis kommer jeg til å
måtte streife inn på firmareklaraen under behand
lingen av mitt egentlige emne som jeg for tydelighets
skyld muligens burde ha betegnet som elektrisitets
propaganda i engere forstand, d. v. s. den propagan
da som kun tar sikte på en øket anvendelse av elek
trisitet seiv om den dermed altså indirekte også vir
ker for elektrisitetsforbrukende apparater, dog uten
å tilgodese bestemte firmaer innen branchen.
Så sterkt som denne handelsreklame for tiden
trenger enhver inn på livet, vil vel dens hovedprin
sipper kunne ansees for å være så almindelig kjent,
at det ved nærværende anledning skulde være til
strekkelig å omtale de mindre avvikelser fra ordi
nær handelsreklame som dels nødvendiggjøres ved
elektrisitetsorasetningens egenart, dels muliggjøres
på grunn av elektrisitetsforsyningens stilling i sam
fundet.
I denne den egentlige elektrisitetspropaganda må
elektrisitetsverket være den ledende og initiativta
gende både på grunn av sakens sociale side og fordi
elektrisitetsverket av finansielle grunner må ha i sin
hånd tilknytningens vekst, som jo bestemmer utbyg
ningstrinene for dets forskjellige anleggsdeler. Det
kan synes lite tilfredsstillende for fabrikanter og in
stallatører, at deres økonomiske særinteresser må
komme i annen rekke, eller rettere sagt under en viss
regulering, når det gjelder elektrisitetspropagandaen
i engere forstand, men de nettop anførte grunner må
virke avgjørende. Det er på den annen side også en
fordel for firmaene at ledelsen ligger hos elektrisi
tetsverket som delvis har det i sin hånd ved tariffe
nes utformning som nevnt å forskyve forbruket over
til de tider av døgnet, hvor strøm kan selges billig
eller m. a. o. efter en tariff som stimulerer strømfor
bruket. Billig strøm er jo hovedforutsetning også
for salg av elektriske apparater.
Det er en hovedregel innen reklamelæren at de
beløp man kan og bør ofre på reklame er avhengig
av vedkommende vares kvalitet. Det er i det lange
løp nytteløst å reklamere for en dårlig vare. Eller
sagt på en litt annen måte og i elektrisitetsverksman
nens sprog; 10 tilfredse abonnenter kan ikke gjen
oprette hvad 1 misfornøiet abonnent har skadet. Når
man under denne synsvinkel betenker at elektrisite
ten av natur er vesensforskjellig fra alle almindelige
varer derved at den ved selgerens foranstaltning må
fremskaffes til forbruksstedet og seiv der ikke kan
forbrukes uten videre som en annen vare, men kun
er et hjelpemiddel i abonnentens tjeneste trengende
en mangfoldighet av tekniske apparater og utstyr for
sin nyttiggjørelse, så vil man forstå at elektrisitets
verkenes propaganda må bli orafattende og orasten
delig sammenlignet med propagandaen for vanlige
handelsvarer og at den krever et langvarig og syste
matisk arbeide, hvis den skal lykkes.
Skal man gjøre sig op en mening om hvorledes det
nevnte samarbeide ved elektrisitetsverkets initiativ
bør drives, m. a. o. hvorledes propaganda-arbeidet
bør legges an, så tror jeg man riktigst spalter arbei
det i to faser;
Dct er således ikke nok at elektrisitetsverkets egen
vare — den elektriske strøm — er av en fortrinlig
kvalitet med riktig spenning, periodetall, driftssik
kerhet o. s. v. og at den tilbys og leveres under for
hold som skaper tillit til elektrisitetsverkets ledelse.
Skal man vente i abonnenten å få en tilfreds kunde,
må også äél anlegg og de apparater "gjennera bvilke
han nyttiggjør sig strømmen svare til de begrunnede
krav man må kunne stille til hensiktsmessighet, soli
ditet, prisbillighet o. s. v.
Først det grunnlag som må legges tilrette før pro-
dernest de midler som propagandaen har til rå
dighet og hvorledes disse skal utnyttes.
Jeg vil da nevne som en sclvfølgelig nr. 1 i rekken
av forutsetninger for at propagandaen kan få det til
siktede resultat, at den reklamerte vare er forhånden.
Det gjelder ikke bare elektrisitetsverkets anlegg — at
de er dimensjonert for den påregnede konsumøkning
og firmaenes lager av de apparater m. v. hvis etter
spørsel propagandaen øker — men det gjelder også
tilstrekkeligheten av det personell som skal effektu
ere de arbeider som propagandaen trekker efter sig.
Dette forhold gjør at propaganda-arbeidet for
hjemmenes elektrifisering — som for elektrifisering
overbode — må få en bred arbeidsfront og bør løses
av utstyrs- og apparatfabrikantene, firmaer, installa
tører og elektrisitetsverker i samarbeide.
Her kommer da selvsagt til å spille inn de enkelte
fabrikanters særinteresse av en reklame for sitt eget
pagandaen kan settes inn,
473
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
