Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 34, 1930
Efterat grunnlaget for propaganda-arbeidet er byg
get op planmessig, ofte gjennem et lengere tidsrum
og i møisommelige forhandlinger organisasjoner og
institusjoner imellem, kommer turen til å overveie
hvilke midler man har for propagandaens gjennem
førelse.
opnådd levexdng av komplette elektxdske badeutstyr
med badekar og 150 1. beholder (tilbøire på billedet)
for samme pris som den 30 1. beholder med flottør
kasse alene.
Jeg vil ikke påstå at dette eksempel er typisk for
den stand det er hentet fra og derfor heller ikke at
det helt gir en riktig målestokk for hvorledes en
branche søker å skumme fløten av en annen bran
ches skralle melk, men det er dog et eksempel på
hvor nødvendig et samarbeide er for å opnå en både
god og billig løsning på et felt som angår to bran
cher, og på hvor langt elektrisitetsverket må tøie si
ne interesser, hvis et godt grunnlag skal legges til
rette for propagandaen.
Forinnen jeg forsøker i korthet å antyde disse,
vil jeg gjerne få fremheve at der selvsagt ikke kan
trekkes noen helt skarp grense mellem det grunnlag
som forut må prepareres og de midler som skal bru
kes for propagandaen. Har man eksempelvis op
nådd en god kvalitet for sin vare, så kan dette også
i sig seiv sies å være et reklamemiddel og det sam
me gjelder til en viss grad om tariffer, prisregulerin
ger, avbetalingssysteraer, et velinstruert personell
o. s. v. Det vil derfor kanskje være mer txæffende å
bruke betegnelsen offensive propaganda-midler.
Jeg vil i denne forbindelse også påpeke det ønske
ligc i et samarbeide mellem elektrisitetsverker, fabri
kanter og installatører for standardisering av mate
riell og apparater og for tilveiebringelse av riraelige
avbetalingssystemer.
Disse kan for översiktens skyld deles i to grupper
eller stadier;
Som den tredje og siste pillar hvorpå propaganda
byggverket må hvile vil jeg nevne personalet. Den
kjente «keep-smiling»-bevegelse gjelder et elektrisi
tetsverk som det gjelder enbver annen bedrift, og i
det hele tatt i forholdet mellem publikum og tjene
stemann overbode enten det dreier sig om propagan
da eller ikke. Det er såvisst en utmerket bevegelse,
den må bare ikke tas så bokstavelig efter det ytre,
som det kanskje kan gjøres i slagordets moderland
U. S. A. Men en alltid og mot alle tjenestevillig og
imøtekommende betjening er nødvendig for å skape
det tillitsfoxdxold mellem elektrisitetsverk og abon
nent, som avgir den beste jordbunn for et propagan
da-arbeide, og enbver chef må ved eget eksempel og
ved instruksjoner søke å inspirere personalet hertil.
Men det er også nødvendig at personellet med tanke
på det felt som propagandaen skal omfatte gis spe
siell faglig instruksjon og veiledning. Det gjelder
selvsagt og i første rekke det personell som i sin
tjenstlige stilling får befatning med propagandaen,
men det gjelder i en viss grad også alt annet perso
nell fra øverst til nederst ved elektrisitetsverket og
hos installatørene. Det må eksempelvis ikke kunne
forekomme at en tjenestgjørende montør på spørsmål
fra en interessert husmor gir oplysninger som ikke
er helt riktige eller ikke står i samklang med de fra
elektrisitetsverket utsendte brosjyrer o. 1. Det er vi
dere selvsagt egnet til å nedbryte troen på den sak
som skal søkes gjennemført, at noen av personalet i
sin omgangskrets røber manglende kjennskap til eller
interesse for den. Forut for ethvert propaganda- el
ler oplysningsarbeide må dette derfor først og med
den største styrke gjennemføres på det personell
som i vedkomraende elektrisitetsverksområde direkte
eller indirekte kommer i forbindelse med det publi
kum som propagandaen tar sikte på. En fagpresse på
et bredest mulig grunnlag og utbredt blandt perso
nalet vil på dette område være av uvurderlig be
tydning.
Det egentlige oplysningsarbeide og
midler for salgets fullbyrdelse.
Med hensyn til selve oplysningsarbeidet så må
man være opmerksom på at også dette bør få en me
get vid ramme og ikke kun ta direkte sikte på for
håndenværende eller vordende strømabonnenter.
Eksempelvis må arkitekter, byggmestre og ingeniører
påvirkes til å interessere sig for at de nybygg som de
planlegger eller utfører blir utstyrt for en lettest mu
lig og videst mulig anvendelse av elektrisitet. Det
samme gjelder personer, foreninger, institusjoner
o. s. v. som har iignende innflytelse på industriens,
landbrukets og husholdningens område.
Med hensyn til hvad der skal oplyses om så er det
så omfattende, at jeg — hvis jeg skulde regne det op
— sikkert vilde komme i samme dilemma som den
der i en tale for de fraværende vilde gi sig inn på
den farlige vei å nevne dem ved navn. Jeg vil kun
nevne ved siden av en förståelse av tariffenes og av
strømmens og apparatenes bruk for de forskjellige
øiemed og de fortrin elektrisitetens anvendelse har,
at der må legges den aller sterkeste vekt på det op
lysningsarbeide som tar sikte på at installasjonene
og apparatene brukes og vedlikeholdes på en sådan
måte, at der ikke opstår fare for liv eller gods. Det
kan synes å være av tvilsom verdi når man skal
fremme en sak, at man overbode tar faremoraentene
i sin munn. Men for det første er det så at publikum
ved vrangfremstillinger i dagspressen på dette områ
de allerede er forut inntatt mot elektrisiteten, dernest
vil elektrisitetsverket — hvis grunnlaget for propa
gandaen således som jeg foran har skissert det er
iorden — alltid kunne anvise materiell, apparatei* og
bruksmetoder som eliminerer faremomentet. Om
elektrisitetsverket således i velforstått egeninteresse
må advare mot bestemte apparater eller bruksmåter
som medfører fare, så må det alltid samtidig kunne
angi abonnenten den utførelse og den bruksmåte
som er helt betryggende. M. a. o. elektrisitetsverkets
oplysningsvirksomhet på dette område bør ikke stå
475
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
