Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 36
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
skrivelsee han sendte föreningen den 29. juni. Han
sier; (Hr. Kolbenstvedt leste op skrivelsen.) I dette
tilfelle kan vi komme i en kjedelig stilling, idet det i
spørsmålet om disse normers benyttelse kan bli tale
om å appellere til vår opfatning av saken. Jeg tror
derfor at man skulde stille den foreløbig i bero, og
om mulig forsøke å få den bearbeidet videre.
visse tilfelle er noe for knappe. Det kan jeg ikke
uttale mig om. Hvis andre har erfaring for at så er
tilfelle, så må det selvfølgelig tillegges stor vekt. Jeg
vil bare nevne at de tall som er anført, er bygget på
utførte forsøk og er akkurat det samme som omtren
samtlige européiske kabelfabrikker anbefaler. Saken
har visstnok også vært behandlet på det nylig av
holdte tilsynsmannsmøte, og generalsekretæren har
fått en skrivelse fra Norges Vassdrags- og Elektrisi
tetsvesen, som jeg skal få lov å lese op:
Formannen: Ønsker andre å uttale sig om dette
spørsmål? Dette er et spørsmål som særlig våre spe
sielt kabel-teknisk-kyndige folk burde uttale sig om.
Jeg ser direktør Sundby er her, vil ikke De si Deres
mening?
Til denne skrivelse skal jeg kun bemierke at § 480 i
statens forskrifter er bygget på de tyske forskrifter,
og i de tyske forskrifter har man også funnet det
nødvendig å opstille særskilte belastningstabeller for
papirblykabler. De anførte tall er forøvrig basert på
foretatte forsøk, så de burde vel kunne tillegges noen
vekt. Med hensyn til å foreskrive en maksimal tem
peratur for kablene, så tror jeg det er forbundet med
visse vanskeligheter på forhånd å si hvor varme kab
lene vil bli, og installatørene, som denne tabell ve
sentlig er beregnet på, må jo bestemme tverrsnittet
på forhånd. Anderledes er det for elektrisitetsver
ker, for de kan jo efterhånden forsterke sine led
ningsnett hvis det viser sig nødvendig. Installatøre
ne har hittil følt savnet av en slik tabell, og av den
grunn er forslaget fremkoramet.
Sundby: Jeg vil i hvert fall advare mot at man
föreskriver høiere strømstyrke for større tverrsnitt.
For de mindre tverrsnitts vedkommende er det kan
skje delte raeninger, men for kabler med tverrsnitt
på 150 kv.mm., synes de foreliggende forslag, efter
min mening, allerede å være toppen av hvad man
bør tillate. Spesielt vil jeg si at tverrsnittene 240 og
300 kv.mm. neppe kan belästes så høit, efter de er
faringer jeg har. Nu er det ikke medtatt høiere
tverrsnitt enn 3 X 300, og meningen er formodentlig
at det heller ikke skal omfatte det. Jeg vil bare gan
ske kort nevne at vi har prøvet kabelen 350 kv.mm.
tverrsnitt med meget slett resultat. Det går på langt
nær an å belaste dem efter de opgaver som fa
brikanten angir, og jeg er meget i tvil om hvorvidt
en kabel 3 X 300 kv. kan belästes med optil 485 Am
pere, det tror jeg ikke går. Det har vært forsøkt, og
det har vist sig å være for høit. Vi belaster nu
3 X 300 kv. kun med 380 Ampere, og det viser sig at
allerede ved den belastning begynner temperaturen
å bli betenkelig høi. Jeg vil derfor si at skal det
gjøres noe, så bør det i hvert fall sees ennu litt på
tverrsnittene fra og med 150 kv. og opover. Det er
imidlertid en ting også ved denne tabell som er usik
ker, nemlig sikringens størrelse. Hvis man skal sikre
kabelen op til den maksimale styrke, så bør jo det
sies, og det bør ikke overlates til en eller annen in
stans, eller kanskje flere instanser, å avgjøre det. Jeg
mener forslaget burde også ha hatt en passus om
hvilke sikringsstørrelser mån skulde anvende. Det
er kanskje forsiktigvis latt dette forslag gå utenom
det spørsmål, for kanskje å overlate til hvert enkelt
elektrisitetsverks bestyrer å fastsette hvilke sikringer
der skal benyttes, eller muligens til vassdragsvesenet.
Det må jo på en eller annen måte komme til uttrykk
i forslaget. Jeg vil slutte med hvad jeg sa: skal den
ne norm for belastning av papirblykabler optas til
fornyet undersøkelse og fornyet granskning og fore
legges for neste årsmøte, så bør man i hvert fall ikke
for de høiere tverrsnitt øke den tillatte styrke —
tvert imot. Det er mulig at de angifte styrker for de
lavere tverrsnitt kan gå litt op. Det er det som er
vanskeligheten at man ikke vet hvilken temperatur
man har i disse kabler, det er ikke mulig å bestem
me det. Jeg har gjort flere forsøk, og tenker også å
fortsette, men jeg kan ikke nekte for at vi har op
levet at papiret har brent helt op, så det bare har
vært kullet igjen, og det på tross av at vi på langt
Njål Kolbenstvedt: Med hensyn til sikring av kab
ler, så er man kommet i et annet spor enn før, man
er begynt å gå mer og mer over til store kortslut
ningsmotorer ute i fabrikkene. Disse kortslutnings
motorer slår som regel inn uten videre; da får man
alltid en raeget stor strømstyrke. Hvis man skal ha
brukbare sikringsanordninger, må man ha apparat
skap med termisk og maksimalutløsning. Den termi
ske utløsning er stillet slik at den beskytter motoren
mot overbelastning, og maksimalutløsningen er stil
let slik at man ikke får kortslutning i det hele tatt.
Imidlertid er innkoblingsstrømraen for motoren så
stor at hvis man skal sikre så meget at ikke sikrin
gen går under innkoblingen, så kommer man til et
urimelig resultat, man må bruke så store kabler at
man ikke får dera inn i motorens apparatskap. For
en tid siden har jeg skrevet til NEVF og bedt för
eningen ta sig av dette spørsmål — jeg vet ikke hvor
dan det er gjort? Men jeg vet at det er vanskelighe
ter på det område, jeg har seiv hatt vanskeligheter,
og jeg vet at Hydro f, eks. har hatt de samme van
skeligheter. De måtte gi op sikringen på kabelen av
den grunn.
Ivar Kolbenstvedt: I tilknytning til den skrivelse
som ingeniør Grosch leste op, tror jeg jeg må ta den
reservasjon at den gir bare uttrykk for vår opfatning,
eller tilsynsmennenes opfatning på det nylig avhold
te møte. Yi fant at saken var av den betydning at vi
ikke vilde vente med den til hovedstyret hadde fått
behandlet den. Det er derfor en foreløbig tilkjenne
givelse, og hovedstyret er naturligvis på det punkt
helt ubundet. Det er oplyst her at denne tabell byg
ger på de tyske forskrifter; jeg vil da gjerne få lov
til å referere hvad ingeniør Nissen skriver i den
518
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
