Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 2. 15. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
veidekker, kaier o. 1.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 2, 1931
Det vesentlige er dog at normene ikke lenger gir
et uttrykk for de kvalitetskrav som man med den
fremskredne jernbetongteknikk må stille til cementen.
Gruppe 1 deles helt naturlig i bygg uten jerninn
legg og med jerninnlegg. Det er hevet over enhver
tvil at man ved fastsettelsen av de mest egnede sand
kvaliteter og graderingsforhold for sanden kan gjen
nemføre besparelser alt efter byggets art.
Vi ser derfor at man i enkelte land har innført
flere kategorier av cement med tilsvarende normebe
stemmelser. Jeg anser ikke denne sammenblanding av
begrepene for heldig. Utviklingen har krevet en høi
kvalitetscement, og når industrien er gått over til å
levere denne må normene så vel i det forbrukende
publikums som i fabrikantenes interesse også gi
uttrykk herfor, og ikke direkte lette konkuranse med
mindreverdige og derfor billigere kvaliteter, så meget
mere som det å kjøpe høi-kvalitetscement på ingen
måte betyr dyrere bygg.
Gruppe 2 er vel det område hvor der er syndet
mest, og hvor cementen er blitt mest uretferdig be
handlet. Utallige dammer er bygget utelukkende fra
stvrkehensyn og ikke fra tetthetshensyn. og resuhatet
måtte da uvergelig bli utvaskning av betongen. Det
er ikke nødvendig å slippe surt høifjellsvann løs på
en porøs dam, ganske simpelt lavlandsvann greier
også å øfielegge et sådant bygg.
Opgaven blir så å søke den tettest mulige sand
gradering, samtid’g som man må foreskrive langt
fetere cementblandinger enn tidUgere anvendt i dammer.
Da vi her i landet har en cementindustri som
leverer en praktisk talt ensartet cementkvalitet, er det
så meget lettere for oss å ta ledelsen i dette norm
spørsmål, som jo før eller siden allikevel vil tvinge
sig frem.
Hvad angår gruppe 3 så har man jo her i Dndet
hatt liten anvendelse for slitedekker i egentlig forstand,
idet betongveibyggingen ennu ligger langt tilbake. Fra
utlandet föreligger imidlertid et rikt forsøksmatenale,
og man har sikre praktiske erfaringer på området. Så
raeget kan sies, betongveiene og slitedekke i det hele
krever meget omhyggelig bearbeidelse, rik cement
blanding og det hårdest muliee tilsetningsmateriale.
Her i Norge har vi bergarter som knust og gradert
gir fortrinlige slitedekker. For normal veislitasje er dog
vår almindelig gode singel fullt tilstrekkelig, seiv for
sterk trafikk, når den bare er riktig gradert.
Går vi nu over til teoretisk prøvning av cementen
med normsand til dens anvendelse i praksis, så møter
vi nye sterkt medbestemmende faktorer. Det har ofte
hendt at det har vært tatt for lite hensyn til praktiske
faktorer seiv om man har søkt å kontrollere dem ved
å utferdige byggeforskrifter.
Det er nemlig så at man må vokte sig vel for å
tro at cement nu engang er cement. Cementens kvalitet
er kun en av forutsetningene for å opnå et godt
resultat. Hender et eller annet med støpen, så tenker
folk aldri annet enn at cementen er den skyldige, og
reklamasjonen kommer til oss. Er det norsk cement
det gjelder vet vi da likeså sikkert at vedkommende
har anvendt gale tilsetningsmaterialer eller en feilaktig
fremgangsmåte. Rent undtagelsesvis kan det hende at
man kan få cement som kan være forurenset efter å
ha forladt fabrikken eller som kan ha ligget på et
uheldig lager i lange tider.
Det er naturligvis i tall vanskelig å påpeke de
direkte besparelser som man kan regne med i et bvgg
ved anvendelsen av høikvalitetcement, likesom dette i
høi grad varierer med byggets art. Imid’ertid sier det
sig seiv at man sparer tid ved å anvende cement som
gir hurtig herdnende betong, man sparer ennvidere ved
å gå op med spenningenes masser, hvilket igjen med
fører mere nyttbart rum innenfor et gitt ytre bygnings
omrids. La det imidlertid straks være sagt at det å gå
op med påkjenningen må knyttes til anvendelsen av
dertil egnede cementkvaliteter og tilsetningsmateriell,
og det må absolutt betinges av helt fagmessig kontroll
av såvel raaterialer som utførelse.
Til en viss grad kan man vel si at hvad der
gjelder for normene også gjelder for betongforskriftene,
utviklingen er løpet fra dem.
Det er ikke alene mere og mere erkjendt at til
setningsmaterialenes beskaffenhet, bearbeidelsen og
vanntilsetningen er av den største betydning, men vi
vet også at man om man vil arbeide økonomisk, i
langt høiere grad enn tidligere må ta hensjm til det
formål vedkommende betongbygg skal tjene.
Den utvikling i kvalitet som cementindustrien i de
siste år på mange hold opviser, har innen bygnings
fagkretser vakt megen opmerksomhet, og jeg vil slutte
med å referere en uttalelse av den engelske ingeniør
Sir Owen Williams som efter min mening dekker det
vesentligste ved saken. Han sier:
Efter min mening bør derfor betongforskriftene
videre utformes under hensyntagen til byggets art.
Det turde derfor være hensiktsmessig å ha særskilte
bestemmelser for følgende tre grupper:
»Det er betydningsfullt å bemerke at hvis konstruk
tøren benytter sig av den forbedrede kvalitet av nu
tidens Portland cement, vil omkostningene til cement
i et gitt byggverk bli mindre enn i lignende bygg op
ført i hvilken som helst periode før krigen. Dette til
tross for den høiere kostpris pr. tonn, idet cementens
kvalitet er øket langt utover det prisøkningen tilsvarer.
Men hvis konstruktøren fortsetter å arbeide på basis
av førkrigscementens styrke, og betaler cementpriser
som de er efter krigen, vil man få det verste ut av
1. Forskrifter for betongbygg, hvor det kun er tale
om å sikre bærende styrke, og hvor selve betongen
ikke er utsatt for mekanisk slitasje.
2. Forskrifter for betongbygg som er utsatt for høit
og varierende vanntrykk.
3. Forskrifter betongbygg som er utsatt for særlig slit
av kjøretøier etc. Sistnevnte refererer sig særlig til begge forhold.*
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
