Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 3. 25. januar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 3
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Det går selvfølgelig ikke an å gi en oversikt
over dette i den korte tid som her står til forføining.
Jeg skal bare bemerke at det blev meddelt at man i
Amerika nu samkjører fordelingsnett over et gebet på
ca. 400 000 km.2 og at man også i land som Eng
land og Tyskland er langt på vei i samme retning,
seiv om dette er på et noget annet organisasjonsmes
sig grunnlag.
Om apparatanlegg skal jeg innskrenke mig til å
bemerke, at disse også for tiden befinner sig under
en sterk utvikling, som kan utledes fra den stadig
voksende ydelse i fordelingsnettene. På høispennings
oljehryterområdet er man kommet til konstruksjoner for
en brytningseffekt optil 2 500 000 kVA, men utvik
lingen her synes å ville ta en helt annen retning ved
de nyopdukkede oljeløse bryterkonstruksjoner (Deijon,
luft, expansions etc.) som i dag allerede utføres for
spenninger op til 100 kV og 720000 kVA brytnings
effekt.
Det er særlig effektiviteten av de lange energi
overføringer og nettenes stabilitet som setter grensene
og som derfor nøie må studeres. Man har erkjent at
det for overføring av store energimengder på meget
store avstander ved vekselstrøm er en absolutt nød
vendig forutsetning at kompensere blindeffekten ved
fasekompensatorer opstillet i ikke altfor stor innbyrdes
avstand. Men hvor langt man kan komme op imot
denne således mulige grenseydelse i fordelingsnettene,
avhenger igjen av betingelsene for sikker samkjøring
av disse, altså av forstyrrelsene, resp. stabiliteten. Her
ved spiller det en stor rolle om man kan arbeide med
jordet nullpunkt eller hvis ikke om jordstrømmen
kan kompenseres f. eks. ved gode jordslutningsspoler.
Forbedringer i denne retning håber man i første
rekke å nå med hurtig arbeidende selektiv beskyttelse
i forbindelse med hurtig arbeidende effektbrytere.
Av særlig interesse var også de meddelelser som
blev bragt om kabeloverføringer. I de siste 10 år
har utviklingen på dette område vært forbausende.
Man anvender idag trefasekabler ved flere anlegg
optil 50—60 000 V. Enfasekabler anvendes i nett
optil 132 000 V. Chicago, New York i forsøksan
legg 150000 V. Likestrømskabler er i drift for
spenninger optil 150 000 V, men disse kan med lett
het fabrikkeres for meget høiere spenninger. Jeg skal
ikke gå nærmere inn på dette gebet, da det er lyk
kedes vår förening til neste møte å sikre oss herr
overingeniør Eli, Sverige, som foredragsholder. Jeg
skal bare innskrenke mig til å hitsette en tabell (fig. 29)
fremlagt på konferansen og som viser hvilke muligheter
for energioverføringer kablerne byr, særlig ved like
strømsoverføringer.
Særdeles interessante meddelelser for energiöver
föring og fordeling blev også gitt under seksjon 21
som omfattet beskyttelsesanordninger og gjensidig på
virkning mellem svakstrøms- og sterkstrømsledninger
og som referertes av den bekjente professor dr. Riiden
berg.
I England og Amerika har kapslede apparatanlegg
vunnet stort terreng. Der fabrikkeres nu slike anlegg
optil 66 kV, men man overveier typer for spenninger
optil 132 kV. Disse anlegg utvikles også for opstil
ling i fri luft. Man kan derfor vente at disposisjon
av utendørs høispenningsapparatanlegg fremtidig vil
endres. Jeg håber det skal lykkes å sikre vår för
ening en spesialist på dette område som foredrags
holder i inneværende sesong, og jeg skal derfor ikke
gå videre inn på dette tema nu.
Seksjon 23: »Energiøkonomiens verdensproblemer«
omfattet utnyttelse av forskjellige energikilder, energi
eksport, forhold mellem anvendfc energi og produksjons
ydelse pr. arbeider etc.
Også på området fjernstyring, fjernkontroll og fjern
måhng av såvel automatiske kraftstasjoner og under
stasjoner som ledningsnett arbeides der nu intenst
og skapes meget nytt.
Nærmest som et kuriosum kan nevnes at det her
under blev förelagt et projekt for et kraftanlegg til
utnyttelse av temperaturfallet mellem sjøvann og luft
i arktiske egne. Kraftanlegget som var förutsatt til
10 000 hk., var beregnet å koste 236 Mk. pr. installert
kW Og skulde med en driftstid av 120 vinterdager
pr. år lønne sig med en strømpris av fra 2 til 12 pf.
pr. kWh. Det er interessant i teknisk henseende å
sarnmenholde dette med de forsøk med energiutvinning
Det veldige elektrotekniske gebet som omfattedes
i seksjon 20 under en titel som best kan oversettes
med »Energiöverföring og samkjøring«, referertes av
den på dette område verdenskjente professor dr. Peter
sen. Og man kan da også tenke sig at der her bragtes
et stoff av den aller største betydning og aktualitet
for elektroteknikk.
Fig, 28.
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
