Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
= 2 -J- 4,4 = 6,4 %.
TC
F== 2 + 0,5 -h L° ’ 0,75 ’ (—6o)]
Strømfeil fi— 0,5 %.
Feilvinkel <3?- = -f- 72 min.
Spenningsfeil fs -f- 1,0 %.
Feilvinkel = 60 min.
av overingeniør £. Schjelberg-Henriksen (Sluln.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 4
Man forskyver D og kondensatoren C. til galvano
metret intet utslag viser og man avleser da spennings
feil og feilvinkel direkte.
Denne feil vil da efter en kraftpris på kr. 90 pr.
kW-år representere en sum av ca. kr. 100000 pr. år.
Naturligvis behøver ikke feilene gå i samme retning,
de kan også være slik at de delvis ophever hverandre.
Det vil være innlysende hvilken stor betydning det
har å få undersøkt disse forhold. Tenker man sig en
levering på f. eks. 20 000 kW ved cos op 0,8 som
måles med strøm- og spenningstransformatorer der har
følgende feil:
Her kan nevnes at der til Oslo Elektrisitetsverks
driftscentral på Smestad er anskaffet et komplett prøve
arrangeraent for kontroll av raåletransformatorer.
De transformatorer som skal undersøkes anbringes
inne i det avstengte høispennigsrum, fig. 6, hvor også
de nevnte normalspennings- og normalstrømtransfor
raatorer plaseres. Strøm eller spenning reguleres ved
hjelp av apparatet som sees foran høispenningsrummet.
Sekundærsidene føres ved fast oplagte ledninger frem
til målebordet fig. 7, som inneholder apparater både
for strøm- og spenningstransformatorprøver. Strøm- og
spenningsfeilen avleses direkte i °/o og feilvinklene
direkte i minutter.
får man efter ovenstående formel de samlede feil under
forutsetning av -f- 2 % feil på selve måleapparatet:
Elektrotekniske spørsmål på Verdenskraftkonferansen i Berlin 1930.
Foredrag holdt i Norsk Elektroteknisk Förening, Oslo, den 27. oktober 1930 og i Bergen 8. desember 1930
De øvrige seksjoner 25 —34 omfattet av elektro
tekniske spørsmål i det vesentligste elekfrisitetens anven
vendelse til jernbaner og i skiber, hvorom der bragtes
mange interessante data. Det syntes dog som om
utviklingen på dette område med undtagelse av jern
bane elektrifiseringen i noen få land går langsommere
enn ventet. Dette skyldes i det vesentligste den med
elektrifiseringen förbundne betydelige forhøielse av an
leggskapitalen samt den innskrenkning i trafikkstig
ningen som skyldes konkurransen fra rutebiler og
flyvemaskiner.
om »rumproblemer«, professor Eddingtons om »ato
menes indre energi«, og professor Enstrøm om »Maskin
kraft som kulturfaktor», må jeg få lov med noen få
ord å omtale, to som var av særlig interesse for elek
troteknikere.
Det ene var dr. Oskar 01iven’s foredrag om »Europas
storkraftlinjer» (fig. 31). Dette gikk i korthet ut på et
projekt for et paneuropéisk høispenningsnett. Som det
vil sees, omfatter projektet 3 nord-sydlinjer, den vesent
ligste fra Calais over Lyon til Lissabon, den midtre
fra Norge over Sverige, Danmark, Mellem-Tyskland
til Italia, og den østligste fra Warschau over Øst-
Tyskland, Østerrike til Dalmatien. Videre omfatter
planen 2 øst-vestlinjer. Den nordligste fra Ober-Schle
sien gjennem Tyskland og Frankrike til Paris og den
sydligste fra Donezbekkene i Syd-Russland gjennem
Rumenia, Østerrike, Schweiz og Frankrike til Lyon.
For dampskibenes vedkommende ansees elektrisk
overføring fra dampturbos og dieselmotorer teknisk
fullkommen utprobert. Men skal elektrisiteten vinne
innpass, må frem for alt både vekter og priser på
de elektriske installasjoner reduseres ytterligere. På et
område innen skibsbyggingen synes dog elektrisiteten
å vinne betydelig terreng, nemlig til drift av all slags
hjelpemaskiner som styremaskiner, dekkvinsjer, anker
spill etc., idet der nu er konstruert udmerkede kaps
lede motorer herfor.
Jeg skal ikke innlate mig på å uttale noe om
hvorvidt dr. Oliven’s idé er helt ny og original. Dr.
01iven’s begrunnelse for denne plan er i hvert fall
den samme som ellers kjent fra lignende projekter.
De øvrige spørsmål innen de siste seksjoner om
fattet dampmaskiner og forbrenningsmotorer samt pro
blemer som lovgivning, statskontroll, forskning, stan
dardisering, statistikk etc. som i og for sig var inter
essante nok, men som jeg her skal la überørt.
Med hensyn til energiproduksjon så er det hen
sikten over dette store nett å utjevne de variasjoner i
vannkraftanleggene som de forskjellige landes beliggen
het til hinannen og årstidenes variasjoner medfører.
F. eks. norsk vannkraft med Alpekraft, verkene i
Donau og på den dalmatiske kyst. Men der regnes
også med at vannkraftanleggene som skal danne grunn
stammen av energiproduksjonen, suppleres av varme
tekniske energikilder som engelske kull ved Calais,
galizisk og rumensk olje og syd-russiske kull.
Jeg omtalte innledningsvis, at der foruten disse
rapporter og de teknisk-videnskapelige diskusjonér om
disse under konferansen også foretokes besiktigelse av
tekniske anlegg, samt holdtes foredrag av kjente per
sonligheter om særlig aktuelle emner. Hvad konsumet angår, så mener dr. Oliven å
kunne opnå en meget god utjevning av belastnings
j spissene. Således tar han også til inntekt herfor den
Ekskursjonerne må jeg av hensyn til tiden förbigå.
Men av foredragene, hvortil hørte professor Einsteins
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
