Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Diskusjon.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 4
Uttalelsen vakte megen opsikt og hadde vært gjen
stand for en heftig diskussjon i det amerikanske gesandt
skap før den fremsattes.
daglige forskyvning av belastningsspissen fra øst mot
vest ved jordens rotasjon. Tidsforskjellen mellem net
tets østligste punkt Rostow og vestligste Lissa
bon opgis til vel 3 timer. At det skulde lønne
sig å forskyve så veldige energimengder som her er
tale om, millioner av kW over lange fordelings
nett for å spare spissbelastnings- eller akkumulerings
anlegg i de resp. land, kan man stille sig meget
tvilende overfor.
Nu vet jo alle vi elektroteknikere at omkostningene
ved overføringen er særlig fordelingen av energien til
de mange tusen abonnenter og de dermed förbundne
stadige reparasjonsarbeider, förnyelse, utvidelser, kon
troll etc. i forbindelse med de høist varierende leve
ringsforholde må falle meget dyrere enn selve energiens
produksjonsomkostninger i kraftstasjonen. Når jeg alli
kevel finner å burde fremholde Mr. Sacketts uttalelse
så er det fordi jeg mener at det kan være nyttig for
oss elektroteknikere også å reflektere over våre kunders
klager. For vi kan være sikre på at Mr. Sacketts
uttalelse var vel overveiet og gav uttrykk for en almin
delig folkemening ikke bare i Amerika.
Planen regner med anvendelse av en driftsspen
ning på 400000 V og med maksimalt 20 % energi
tap. De samlede anleggsomkostninger ansattes til
2 milliarder Mark. Under forutsetning av en meget
lav rentefot, 4V2 %, innklusive kapitalamortisasjon og
en årlig brukstid av 5 000 timer kommer man til en
energipris nedtransformert til landsdelenes hovedfor
delingsnett på 1,5 til 1,6 pf. pr. kWh. Og når vi reflekterer over dette spørsmål bør vi
holde oss for øiet at det ikke er absolutt givet at
elektrisk energifordeling mere enn noe annet teknisk
hjelpemiddel til alle tider og under alle forhold vil
bli uundværlig.
Der kan naturligvis sies en hel del for og imot
et slikt kjempeprojekt. Men dr. Oliven mener, idet
han trekker en parallell med den nuværende jern
banesamtrafikk mellem de mange européiske land, at
projektet er absolutt praktisk gjennemførbart. Det er kanskje noe lettsindig å uttale dette for en
forsamling av elektroteknikere i en tid da elektrisk
energiöverföring og fordeling er i kraftig vekst og
mulighetenes begrensning ikke kan øines.
Jeg vil her gjerne få uttale, at tekniske kjempe
projekter alltid har vist sig å utøve en uimotstålig
fortryllelse, ikke alene på presse og publikum, men
desverre også og ikke minst på fagfolk. Og
den som ikke vil svinge med i øieblikkets begeistring
over en stor fremtidsplan risikerer å ansees som én
der ikke under projektets far hans triumf, eller i beste
fall mangler innsikt og förståelse av tidens krav.
Allikevel tror jeg at mange stiller sig skeptisk overfor
Dr. Olivens plan, særlig fordi den så å si ekstrapolerer
en utviklingskurve sålangt utenfor de idag kjente gren
ser. Som et lite eksempel på, hvordan også den
moderne elektrotekniker kan forregne sig, skal jeg få
lov å vise saramenligningen mellem ledningsplanen for
det projekterte høispenningsnett i Tyskland i 1916 og
det virkelig utførte høispenningsnett i 1930 (fig. 32).
Men la oss ikke glemme at mektigere foretagender
enn elektriske energiöverförings- og fordelingsanlegg
mange av de, som det engang syntes uundværlige,
jernbanesystemer, nu iallfall hemmes i sin utvikling av
konkurrerende automobiler og flyveruter.
Det er ofte farlig å inneha en monopol-stilling.
Den kan føre til at man ikke går til ytterste konse
kvens av en så gjennemført økonomi som er nødvendig.
Og så en dag er der i ly herav vokset op en kon
kurrent, som ellers kanskje ikke vilde være farlig.
Jeg tror derfor det vil være klokt av oss elektro
teknikere ikke bare å sette vår tillid til vår uund
værlighet og til de forbedringer vi opnår ved stadig
større og fullkomnere anlegg men at vi også grundig
studerer de konkurrenter som kan komme til å skade
oss og itide innstiller oss på å møte dem.
Som det vil sees, har utviklingen i dette korte
tidsrum tatt en ganske annen retning enn förutsatt.
Og det bekrefter sig igjen at det er få givet at projek
tere riktig med lange sikt.
Prof. Jacobsen (dirigent) takket foredragsholderen
for det gjennem vellykkede foredrag. Foredragsholderen
hadde forstått på en glimrende måte å trekke frem av
den svære stoffmengde nettop de mest interessante
punkter og håpet at disse vilde gi anledning til en
livlig diskusjon.
Det annet hovedforedrag jeg også gjerne vilde få
omtale var den amerikanske gesandts i Berlin, herr
S. M. Sackett’s. Det blev holdt under den såkaldte
»Amerikanische Stunde« og gav uttrykk for den ameri
kanske stats og regjerings store anerkjendelse av den
moderne teknikk og den betydning en voksende, vidt
gående bruk av maskinell energi hadde for et folks
trivsel og velvære. Et budskap fra president Hoover
herom blev også overbragt. Men Mr. Sackett sa også
noe særlig til oss elektroingeniører. Han uttalte at der
ham bekjent ikke for noen annen vare var så stor
forskjell mellem produksjonsomkostninger og salgspris
som ved elektrisiteten. Og gesandten satte det som en
stor opgave for enhver ingeniør som anlegger forde
lingnett eller som skal drive disse, å arbeide hen på
å få denne omstridte forskjell mellem produksjonsom
kostninger og salgspris mest mulig redusert.
Direktør Norstrand: Om enn høist motvillig vil jeg
dog ikke undslå mig for å imøtekomme en til mig rettet
anmodning om å innlede diskusjonen. Formannens
foredrag var meget interessant og om enn adskillig
vil være kjent fra andre forhåndsreferater var det dog
adskillig nytt og den smukt serverte ekstrakt inneholdt
nettop det viktigste. Dog blev jeg litt skuffet over
foredragsholderens uttalelser på et punkt. Han uttalte
en advarsel mot å fremsette planer og overlegninger
som går for langt inn i fremtiden. Heri er jeg dypt
uenig. Som fremholdt av prof. Dr. Oliven har man i
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
