Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 4. 5. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 4
den laveste elektrisitetspris i hele verden så denne
kritikk rammer ikke oss.
Europa hittil sett elektrisitetsforsyningen som rent lo
kale objekter, enhver by for sig høist sammen med
sin nærmeste omegn og som følge derav har utvik
lingen funnet sted uten noen plan. Derfor skal man
så tidlig som mulig utvikle sine planer, trekke op
retningslinjer. Man skal ikke derfor realisere dem men
kun betrakte dem som retningslinjer som senere kan
forandres og tilpasses efter forholdene og utviklingen
for øvrig. Personlig tror jeg at det intereuropéiske
ledningsnett vil bli realisert. Dr. Oliven nevnte 10 år
og jeg tror det samme. Tyskerne seiv innser også at
en sådan generell plan er nødvendig.
Planen om eksport av kraft har allerede vært dis
kutert i dagspressen. Det har særlig vært anført av
generaldirektør Aubert, senest under ingeniørmøtet i
Bergen, at utnyttelsen av elektrisiteten innen landet
vil skaffe langt større utbytte enn man kan få ved å
eksportere kraften uforedlet. Men når man nu ser hen
til hvad ekspertene mener vårt land kan utnytte av
kraft i overskuelig freratid til elektotekniske formål
nemlig 3 mill. kW og hvad vi utover dette disponerer
av naturkrefter ca. 8 mill. kW må man være enig i
at begge formål må kunne la sig tilgodese. Effektue
ringen av eksportplanene er jo ennu langsiktige og
da bør man rolig arbeide videre med begge probleraer
parallelt. Skal vi i midlertid håpe på en videre innen
landsk utvikling må vilkårene også lettes i form ay
mindre skatter og færre tyngende bestemmelser og
konsesjoner fra så vel kommune som stat. Det er ikke
bare å ønske det, men virkelig ville det og så gjøre det.
Hensikten med utarbeidelsen av vår norske plan
har vært å bevise med faktiske tall at en overføring
til Tyskland er økonomisk gjennemførbar, hvilket jeg
mener har lykkes oss. Der kan være mange måter å
gjennemføre saken på. Vår plan er kun utpekt som et av
de mange mulige alternativer for å vise at muligheten
er tilstede. Interessen i Tyskland for planen har da
også vært meget stor. Man har utregnet at de tyske
brunkulleier med sin nuværende utnyttelse kun vil
holde ut i ca. 80 år. De kan derfor godt nok trenges
til mere verdifulle øiemed enn elektrisitetsproduksjon og
om ikke krigen hadde nødvendiggjort den nuværende
forserte bruk vilde de også blitt opspart til sådanne.
Jernindustrien er vel den eneste vi nu har som
kan sluke de kraftkvanta som det her er tale om.
For eksporten av den svenske Kirunamalm som går
over Narvik har vi betinget oss til 10%. Denne malm
inneholder 65% jern og kan således legge begynnelsen
til en slik industri.
Vår akt er nu å få dannet et studieselskap hvis
formål det blir å utarbeide de forskjellige alternativer
videre. Et likestrøms overføringsprojekt föreligger dog
allerede fullt, utarbeidet og jeg er enig med formannen
i at en utvikling i denne retning går i det rette spor.
Det reduserer omkostningene med 25%. Der står dog
ennu mange detaljspørsmål igjen å utrede. For et
kabelprojekt spiller således havdybden en vesentlig
rolle. Ved en trace-endring i sjøkrysningen mellem
Danmark og Tyskland har det lykkes oss å få redu
sert dybden fra ca. 650 til 500 meter hvilket er av
stor betydning, Likeledes har kabelfabrikkene begynt
med en armeringsmåte utført efter samme principp
som de tyske »Hohlseil« hvilket har åpnet muligheten
for å mestre ennu større havdybde. Da man som for
holdene nu ser ut, ikke kan gjøre regning med å
få avsatt en eneste kilowatt i Sverige vil planens
realisasjon vesentlig forenkles ved å gå helt utenom
dette land. I Danmark derimot vil krafttilførselen være
meget kjærkommen og de politiske ordninger vil derfor
her lett la sig treffe. Der bør ikke trekkes flere frem
mede land inn i det hele enn absolutt strengt nødvendig.
Det kjedelige er at priser for sådanne sjøkabler
som her trenges kan fabrikkene ennu ikke opgi. Der
kreves også dykkerundersøkelser for å konstatere at
ikke havbunnen med slukter o. 1. vil danne uforutsette
vanskeligheter. Den valgte plan hadde den fordel at
den teknisk økonomisk lot sig beregne men den gjør
som sagt ikke krav på å være den endelige og eneste rette.
Direktør Bjerke: Den amerikanske kritikk av elek
trisitetsprisene kan vi i Norge visstnok ta med stor
ro. Her står produksjonspris og salgspris ikke i for
holdet 1:14 men som almen kjent i et forhold 1:3.
Men produksjonsprisen i kraftstasjonen kan her i det
hele ikke danne en målestokk. Vi har i et hvert fall
Elektrifiseringen av våre jernbaner har ikke skutt
den vekst som man kunde ha håbet. Her må man si at
den konstruktive utformning ikke har holdt skritt med
den elektrotekniske utvikling på andre felter og hos
oss er utviklingen gått ennu langsomraere enn annetsteds.
Vårt naboland Sverige har grepet saken langt mere
målbevisst an og elektrifiserer efter hvert sine baner
mer og mer. Våre baner klager over konkurransen
med bilrutene, men det beste middel i konkurransen
er å elektrifisere banene særlig for lokaltrafikkens ved
kommende. I det hele må vi arbeide henimot å ut
nytte våre egne naturlige herligheter.
Norstrand: Bjerke nevnte at vi har 8 mill. kW til
disposisjon som utnyttbar vannkraft i vårt land. De
senere undersøkelser og beregninger setter dette tall til
10 mill. Overing. Svanøe fremholdt i sitt foredrag i
Bergen i sommer at vi ved å overføre vann fra et
vassdrag til et annet kan øke denne kraftmengde med
ytterligere 1 million, ved overføring av vann fra Sverige
økes den enn ytterligere med 1 million. En omhygge
ligere gjennemarbeidelse av vår vannkraft vil dessuten
vistnok øke mulighetene ennu mere så at man nok
idag tør regne med en sum på 15 mill. kW.
Det vi seiv kan utnytte ved industri innen landets
grenser blir da ikke mere enn 7 8% av det hele
disponible. Kontraktene med utlandet tenkes kun av
sluttet for 30 år. Det har vært fremholdt at vi ikke
tør gjøre regning med å få kraften tilbake når den
først var solgt, at man ikke vilde respektere kontrak
tene på dette punkt. Jeg forstår ikke slik tale.
Man må også ha for øie at andre kraftmuligheter
stadig kan dukke op og prisnivået er synkende, så
hvem vet om ikke Tyskerne seiv vil være de første
til å søke å slippe ut av kontraktsforholdet.
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
