Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 6. 25. februar 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LITTERATURHENVISNINGER
d. Siemens- Konzern, bd. 1, 1920, 1. hefte, s. 24.
Jordlinen.
Omkring jordlinen.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 6
skal undersøkes, gjennem flere parallellkoblede filtre.
Ett filter med passende grensefrekvens er ikke tilstrek
kelig, da de frekvenser som slipper igjennem dette
efter gjennemgangen vil ha en annen innbyrdes fase
forskyvning enn i den oprinnelige kurve.
gen slik at utslaget ved plutselig innkobling av en
likestrøm blir 10 % større enn sin stasjonære verdi,
så kan denne sløife registrere helt op til 11 000 per./sek.
uten at noen svingning blir optegnet med større feil
enn 5 %•
Hvis man kan skaffe sig egnede kompensasjons
spenninger kan man naturligvis foruten grunnsvingnin
gen også eliminere hvilken som helst oversvingning
som man måtte ønske fra oscillogrammet. En sådan
sammensatt kompensasjonsspenning kan skaffes fra
spesielle generatorer. Disse kan enten simpelthen være
sammenbygget av fullstendige enkeltgeneratorer med
dreibare statorer, en for hver frekvens, eller maskinen
kan ha en eneste indusert vikling som påvirkes av
forskjellige innstillbare felter. Til den førstnevnte art
hører f. eks. en maskinsats for 1., 3, og 5. harmoniske
i Siemens & Halske’s måleinstrumentlaboratorium. Et
eksempel på den sistnevnte art for små spenninger
er en original og lett utførbar konstruksjon, som
blev laget av M. Oppegaard for sammensetning av 6
frekvenser i anledning det før omtalte eksamensarbeide.
1. A. Ytterberg: En metod för mätning av tröghetskräfter
och med dess hjälp vunna resultat i några praktiska fall.
ASEA’s Tidning 1925, s. 114.
2- F. Loebner: Dämpfung und notwendige Gliedzahl bei
Siebketten. Archiv f. Elektr., bd. 15, 1926, s. 385.
3. Se f. eks.;
K. W. Wagner: Spulen- und Kondensatorleitungen. Archiv
f. Elektr., bd. 8, 1919, s. 61.
P. David: Les Fillres Éléctriques. Forlag Gautiers-Villars
et Cie, Paris 1926.
R. Skancke; Forelesninger over telefonledningenes teori.
N.T. H. 1929.
4. F. Loebner: Die nicht abgeglichene Belastung der Sieb
ketten. Archiv f, Elektr., bd, 15, 1926, s. 408.
5. J. K. A. Wertheim Salomonsen: Some points in the
use and the theory of the oscillograph. The Electrician,
bd. 69, 1912, s. 357-
6. H. Zö 11 ic h: Priifung von Messgeräten zur Aufzeichnung
sich rasch verändernder Grössen. Wissensch. Veröff. aus
Istedenfor fra generatorer kan den sammensatte
kurve også fåes ved filtrering av den spenning som
Ved Tokio-møtet blev der av den kjente amerikanske
høispenningsekspert F. W. Peek jr. holdt et lengere
foredrag med tittelen »lynnedslag*. Dette foredrag er
gjengitt i General Electric Review. Ingeniør Peek kom
i dette foredrag også inn på spørsmålet om jordline,
og hans anskuelser på dette punkt resumeres under
överskriften »Verdien av jordline«, hvori uttales:
Som fremhevet av professor Petersen i en oversikts
artikkel i anledning 50 årsjubileet for den tyske elek
trotekniske förening, har tendensen for overspennings
beskyttelsens vedkomraende i de senere år stadig gått
ut på større og større forenkling. Som det blev frem
hevet av professor Petersen pleiet hele øverste etasje
i apparatanlegg av eldre konstruksjon å være utstyrt
med apparater av mer eller mindre ornamental natur,
bestemt for beskyttelse mot overspenninger hitført ved
lynnedslag eller ved koblingsprosesser innen systemet.
Dette utstyr blir i moderne apparatanlegg for det meste
sløifet. Det er i tidligere artikler også påpekt at den
en gang moderne forkoblingsmotstand for oljebrytere
kan betraktes som foreldet. Samme vei kommmer det
sannsynligvis i større eller mindre utstrekning til å gå med
drosselspolen. Disse 2 apparater har den ulempe at de
i sig seiv innebærer et faremoment og, under uheldige
omstendigheter, kan bli kilde til de overspenninger
som det var deres hensikt å forhindre.
»Statistiske data peker avgjort hen på den store
verdi av jordliner. Disse data viser nemlig at drifts
avbrud hitrørende fra isolatoroverslag er redusert fra
Vs til Vio eller ennu mindre efter installasjon av jord
liner. Kun på visse deler av fjernledninger, og da
meget sjelden, har jordlinen hatt liten virkning. Grun
nen hertil synes å ha vært at på grunn av linjens
eiendommelige beliggenhet og konstruksjon er isolator
overslagene mest forårsaket av direkte lynnedslag. Hvor
overføringsspennene er lange, og hvor jordlinen er
anbragt tett ved lederne eller hvor jordmotstanden er
høi, hender det hyppig at et direkte nedslag treffer
ledningen. Der må derfor tas spesielle försiktighets
regler ved konstruksjonen av tårne og jordtråd for å
forhindre direkte innslag på spesielt utsatte steder.
En tredje og enkel beskyttelse mot overspenninger
som også sikkert vil hevde sin plass, er jordlinen.
Mens de ovenanførte apparater under visse omstendig
heter kunde være skadelige, kan jordlinen i hvert fall
ikke ha annet enn gunstig innflytelse, såfremt der er
sørget for omhyggelig jording.
Nedenstående hitsettes efter Peek en tabel som
angir virksomheten av de forskjellige jordlineanordnin
ger, idet i tabellen tilhøire er angitt den nedsatte
spenning i procent.
Det kan ha en viss interesse å se hvilke anskuelser
for nærværende er de fremherskende vedr. jordlinens
nytte, hvorfor nedenstående sammenstilles en del ut
talelser om emnet.
Det angis videre at hvor jordlinen sløifes, opstår
der en forøkelse i spenningen. Det er av viktighet at
jordtråden bringes helt inn til stasjonen. Ekstra jordtråd
74
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
