- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
87

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 7. 5. mars 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

W. Blumer.
Europas kraftigste elektriske lokomotiv.
y s.
No. 7, 1981 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
eller Damp, og medens der nu i Kirker i Udlandet
findes elektriske Anlæg med Rumopvarraning, ved hvilke
der da er beregnet en længere Opfyringstid, f. Eks.
saaledes at der er regnet med en Opvarmning af Kirken
Natten før Gudstjenesten til en formentlig lavere Strøm
pris, end der kan paaregnes her i Landet, vil det være
betænktligt her i Landet at planlægge elektriske Varme
anlæg ud fra disse Principper, idet Udgiften til Strøm
forbruget vil blive uforholdsraæssig stor. Det må da
tilstræbes ved en rigtig Placering af Varmefladerne at
fjerne de med Lokalopvarmningen förbundne Ulemper,
navnlig de generende kolde Luftstrømninger, jfr. herom
det nedenfor under 1. og 2. anførte. Helt at undgaa
Træk ved lokale Opvarmningsanlæg med kort Opfyrings
tid er antagelig ikke muligt, men denne Ulempe vil i
ethvert Fald kunne afhjælpes ved en forlængelse af
Fyringstiden.
slag til lavspentviklingen hendte intet galt, der har
tydeligvis vært god jord på nullpunktet, Nullpunkts
platen og de nærmeste spoler rundt nullpunktet på
høispentsiden var ødelagt. Vi formoder at det har
vært nullpunktsplaten som først har sviktet muligens
lenge før lynedslaget. Med Buchholzrelæ skulde vi
da ha kunnet redde transformatoren.
Den ovenfor nevnte lynavleder gikk i samme lyn
vær, men på et annet sted (Brandsø).«
Jeg vil kun få tilføie at Aalfotselskapets 20 kV
nett har jordslutningsspoler. Nettets jordline er, da
jordingsforholdene i distriktet er dårlige, på flest mulige
steder blitt forbundet med jordplater der er lagt i
sjøen. Sjøen viste sig å være en udmerket gjennem
gående jordledning.
Siden 1924 er en hel del transformatorers lav
spente nullpunkt direkte jordet.
Som det fremgår av H. C. Hansens brev sikrer
kombinasjonen, jordslutningsspole, nullpunktjording og
god jord, den lavspente installasjon mot ødeleggelser
ved transformatorgjennemslag. Dette stemmer med hvad
jeg fremholdt i min utredning om »Gjennemslag høi
spent til lavspent i en fordelingstransformator«, ETT
1925 s. 245. Men den direkte jording beskytter ikke
helt mot de atmosfæriske overspenninger, derfor trenges
også på utsatte steder lavspente lynavledere.
Under Henvisning til de foranstaaende almindelige
Bemærkninger fastsætter Ministeriet herved paa Grund
lag af de ved foretagne Prøvefyringer m. v. indvundne
Erfaringer følgende Bestemmelser, der vil være at iagt
tage ved Planlæggelse af elektriske Varmeanlæg i Kir
kerne:
1. Foruden Varmefladerne under Stolestaderne bør
der i selve Hovedskibet anbringes Varmeflader på de
Steder, hvor der fremkommer kolde, nedadgående Luft
strømmer, navnlig ved Vinduerne, Ydermurene, Piller etc.
2, For at undgaa de generende kolde, vandrette
Luftstrømninger, som ellers opstaar, bør der i de Rum,
i hvilke der ikke findes Stolestader f. Eks i Kor,
Taarnrum, Sideskibe, Vaabenhus, Sakristi anbringes
lige så mange Varmeflader i Forhold til Rummets Behov
som i selve Hovedskibet.
Europas kraftigsle elektriske lokomotiv er nu satt
i drift på Mont Cenis-linjen i Frankrike og har en
hastighet av 130 km. pr. time. Lokomotivet, som er
for 1500 Volt likestrøm, er utrustet med 6 dobbelt
motorer å 900 hk. timeydelse som utvikler en maksi
mal trekk-kraft av 36 000 kg. ved nevnte høieste
hastighet 130 km. pr. time. Lokomotivets totale vekt
er 159 tonn og den totale lengde 24 meter. Disse
lokomotiver er bygget av konstruksjonsfirmaet Batignolles
for den mekaniske del og Oerlikon for den elektriske.
3. Varmefladernes Overfladetemperatur maa ikke
gøres for høj under ingen Omstændigheder over
100 Grader Celsius og Varmefladerne må beskyttes
saaledes, at de ikke kan direkte berøres, samt derhos
holdes mindst 2 å 3 cm fjernede fra Træ.
4. Det kan ikke tillädes at anvende Kamrør ved
elektriske Varmeanlæg. I Schweiz bygges for tiden ennu større lokomotiver
for elektrisk drift, således er det bestilt et enfaseloko
motiv for de schweiziske forbundsbaner på 7200 hk.
som skal trafikere Gotthard-strekningen og som får en
totalvekt av 234 tonn. Dette blir verdens største elek
triske lokomotiv foreløbig.
5. Anlægene bør beregnes saa store, at der under
ugunstige Forhold i løbet af 5 Timer kan opnaas en
Temperaturstigning fra o Grader til 15 Grader Celsius,
maalt paa Bænkene i Stolestaderne overalt i Kirken.«
Nedenstående utdrag av brev av 22/ v 1929 fra
driftsingeniør H. C, Hansen, Aalfotselskapet, Florø, vil
være av interesse:
Efter mangeårige eksperimenter er det lykkes en
29-årig videnskabsmann ved Kaiser-Wilhelm-instituttet
i Dahlem, dr, Bruno Lange å forvandle sollyset direkte
til brukbar elektrisk energi. Opfinnelsen gjelder utnyt
telse av lyset til elektrisk kraft ad direkte vei, d.v. s.
uten å benytte omveien via kull, bensin eller vannkraft.
Dr. Langes maskine består av en tynn, særskilt behand
let kobberplate. Når lysstrålene passerer denne plate
opstår elektrisitet som kan anvendes til å tende en
elektrisk lampe eller starte en motor. Hvorvidt motoren
også vil gå efter at den er startet meddeles der intet
om, heller ikke om lyset slukker likeså hurtig som det
er tendt.
»1 tillit til Deres interesse for saken sender vi Dem
pr. dampskib en defekt lavspent lynavleder, som De i
sin tid har besørget innkjøpt for oss, Jeg har imidlertid
glemt navnet på vedk. firma og tør godhetsfullt be
Dem meddele mig dette, samt i tilfelle firmaets norske
agent.
Den 14de juni hadde vi et kraftig lynvær her.
Der gikk en isolator for oss på linjen til Florø og
adskillige i nordre distrikt, samt en transformator her
nede i Stavang. Til tross for at der hadde vært over-
Nu igjen!
Litt erfaring med direkte jordet lavspentnett.
91

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free