- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
199

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Pressluftbryter for 100 kV.
Svingninger på fjernledninger.
ETZ.
No. 14, 1931; ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Amerika med brytere av det s. k. Deionprinsipp, er
bruddtiden ved pressluftbryteren forbløffende kort, idet
man på de amerikanske brytere som hurtigste bruddtid
opnådde ca. 8 per.
Hosstående illustrasjon hentet fra ETZ viser press
luftbryteren i dens nyeste utviklingsfase. Den awiker
som det vil sees betraktelig fra den tidligere (i ETT
nr. 16/1930) avbildede 10 kV type, og er navnlig vokset
vesentlig i høiden. Nærværende type er for utendørs
montasje, hvorfor det disponible rum i høideretningen
er übegrenset. Bryteren er for 100 kV driftsspenning,
og utkoblingsydelsen skal beløpe sig til 1.5 millioner
kVA. Bryteren besidder 2 bruddsteder pr. pol. De 3
poler er mekanisk helt adskilt fra hinannen, og kun
koblet sammen pneumatisk. Selve drivcylinderen sitter
som det vil sees av illustrasjonen, over luftkjelen.
Kolben virker gjennem en vevstakeanordning som består
av 2 isolerte vevstaker anbragt i det indre av de 2
nederste isolatorer, på de 2 brytningssteder. De øver-
Da det ved stabiliseringsproblemet ved samkjøring
av store kraftverker i første rekke kommer an på å ha
brytere med den kortest mulige utkoblingstid for å iso
lere opstående feil, synes det som om pressluftbryteren
i denne henseende har er vesentlig fordel.
For å forhindre de svingninger der opstår i kablene
på lange fjernledningsspenn under vind, og som kan bli
kilde til alvorlige forstyrrelser og inntreden av defekter
har man nu slått inn på en ny vei, efter hvad
ETZ meddeler. Der er i Det Elektrotekniske Institutt
i Karlsruhe under den bekjente professor Thomälens
ledelse, utført en serie av eksperimenter for å få kon
statert årsaken til svingningsfenomenene, samt finne
en metode til å få bugt med dem. Eksperimentserien
er ikke utført i luft, men i vann idet man gikk ut fra
den anskuelse at de samme svingningsfenomener vil
opstå i begge tilfelle. Som botemiddel har man funnet
det effektivt å foreta en gjennemhulling av ledningene.
Denne fremgangsmåte skal ha gitt tilfredsstillende re
sultater, dog kun for huie kablers vedkommende. Gjel
der det massive kabler, fører metoden ikke frem. Der
imot skal man da opnå samme resultat ved å anvende
kabel av sektorformet tverrsnitt. Det antydes og visst
nokk med rette at den anførte metode med gjennem
hulling vil by på adskillige praktiske vanskeligheter.
I første rekke fra kabelteknisk standpunkt, dernest er
det vel sannsynlig at de anbragte huller vil bli utsatt
for å tettes til, f. eks. om vinteren ved sne og isbelegg.
En annen, mere praktisk måte å uskadelig
gjøre svingningene på, er forlengst angitt i Amerika.
«Electrical World» bragte i nr. 26 for 1925 en notis,
som finnes gjengitt i E.T.T. nr. 10, 1926. Denne notis
omhandler først under hvilke forhold svingninger op
står, dernest de midler der er forsøkt for å rydde dem
av veien. Gjennem suksessive prøver med forskjelli
ge midler blev man sluttelig stående ved fjærende vek
ter som blev anbragt tett ved ledningenes ophengnings
punkter. Disse vekter bestod i betongklosser påstøpt
korte kabelstykker som igjen blev festet til ledningen.*)
Det viste sig å være av vesentlig betydning at opheng
ningen var elastisk, idet vekten da blev satt i motsving
ninger der så å si drepte de andre svingninger.
ste isolatorer danner samtidig beholdere som får press
luften tilført fra de nedre isolatorer, og bærer i sin
øvre ende utblåsningsmunnstykke og koblingsforbindel
se. Det er nødvendig å forsyne bryteren med dempean
ordning for å dempe stølen ved utkoblingen.
Der er anstillet tallrike forsøk med denne første 100
kV. pressluftbryter, og opnådd gode resultater. Navn
lig er det påfallende i hvilken overordentlig kort tid
lysbuen slukkes. Ved samtlige forsøk foregikk nem
lig slukningen i løpet av den første halvperiode. Der
blev herved brudt ydelser fra 250.000 kVA til 1.250.000,
og strømstyrker fra 3300 til 8000 Amp.
*) Metoden sees av ing. Bakke-Fagerbergs foredrag
(E.T.T. nr. å være anvendt på Tafjord.
Opmerksomheten henledes på overing. I. C. Holsfs
foredrag i N.E.F. om vibrasjon på kraftledninger. Det
I sammenligning med de resultater som er opnådd i vil bli referert i neste nr. av E.T.T. Red.
Pressluftbryter for 100 000 Volt.
203
‘ ’ * * ’tsso

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free