Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
maskiner. Resultatene fremgår av nedenstående tabell:
Effekt i „ . . Virk
lysbtlen »Iført effekt nings-
Sveiseapp. gr;„i
Amp. j Volt Amp. Volt kW | kVA cos fp 0
. T
Omfoimcr 180 20 23,5 230 6,95 9,35 0,74 52
150 » 21,0 » 5,75 8,35 0,69 52
100 » 17,1 » 3,65 6,80 0,54 55
0 80 15,0 » 1,50 6,00 0,25 0
Transformator 150 20 64,0 230 3,90 14,1 0,28 77
100 » 43,5 » 2,60 10,0 0,26 77
ca.
0 86 5,5 » 0,14 1,25 0,11 0
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 16, 1931
For å bringe klarhet i kraftforbruket m. v. har
Teknologisk Institutt foretatt nogen målinger på sveise-
faser. Belastningsforholdet for do enkelte faser blir
da som 1:2:1.
Efter Iste januar 1932 er trefase-translbrmatorer
påbudt ved Oslo Elektrisitetsverk. Disse transformato
rer koster ca. 25 % mere enn de énfasede.
Sveisning med likestrøm har følgende fordeler:
Likestrøm har forskjellig varmeutvikling ved de to po
ler, slik at man har det i sin makt til en viss grad å
kunne velge den største varmeutvikling efter ønske på
arbeidsstykket eller på elektroden. Man kan sveise med
billige udekkede elektroder, når kravene til sveisens
seighet ikke nødvendiggjør dekkede elektroder. Ulem
pene er: Tunge, kostbare, roterende maskiner som for
langer tilsyn både med lagere, bør,ster og kommutatorer.
Sveisetransformatorene har fordelen av å være lett
transportable og billige i anskaffelse, idet de koster
bare en tredjedel av omformere. Ulempene er, at man
må benytte de kostbare dekkede elektroder, at man får
skjevbelastning på nyttet og en dårlig effektfaktor.
Belastninr/sforholdene. Den elektriske sveisnings
innflytelse på elektrisitetsverkenes (transformatorenes
og ledningsnettets) belastningsforhold er hittil lite un
dersøkt. Spørsmålet bør tas op i forbindelse med even
tuelle nye tariffer for strøm til sveisning. Til sveis
ning mod likestrøm i lysbuen benyttes vesentlig enkelt
maskiner: Oraformere med motor, generator og eventuelt
De almindeligst benyttede elektrodestørrelser er 4
mm og 5 mm i diameter. De tiltrenger henholdsvis ca.
150 og ca. 200 amp. med likestrøm og udekkede elek
troder eller ca. 6 og 8 KW. så lenge lysbuen brenner.
Når lysbuen slukker, synker kraftforbruket til ca, 1,5
KW. Så lenge lysbuen brenner er variasjonene små.
Yed kortslutning av lysbuen som forekommer like ofte
som brudd, er belastningen sedvanligvis mindre enn
under sveisning. Omformerens virkningsgrad varierer
med fabrikatet og belastningen. Ved normal belastning
ligger den mellem 45 og 55 pct. Sveisetransformatorene
har bedre virkningsgrad 70-—BO pct., og det ovenfor
nevnte primære kraftforbruk for sveisning med 4 og 5
mm lett dekkede elektroder, hvortil der behøves strøm
styrker på ca. 135 og 170 amp. og 22 volt spenning, blir
henholdsvis 4,0 KW og 5,0 KW eller ca. 14 KVA og 18
KVA. Disse verdier faller til 0,15—0,20 KW ved brudd
av lysbuen.
Under sveisningen vil belastningen stadig variere
medlem disse grenser, fra brudd i lysbuen, til Vi be
lastning ved tendt lysbue og til kortslutning, når elek
troden berører arbeidsstykket. For ä undersøke om dis
se belastningsvariasjoner har en merkbar uheldig inn
flytelse på nettet foretok undertegnede sammen med en
ingeniør fra Oslo Elektrisitetsverk nogen orienterende
forsøk med å ta op kurver av den primære spenning
og strømstyrke pä 2 omformene og 2 transformatorer.
Forsøkenc blcv utført i Teknologisk Institutts verksted
i Middelthunsgt. 17. Det registrerende voltmeter var
meget svakt luftdempet, mens ampércmetret var nor
malt oljedempet. Spenningen blev målt direkte over
maskinens intaksklemmer og strømmen blev kun målt
i en fase. Spenningen var under forsøkene forholdsvis
høi, ca. 245 volt, da arbeidsstansen ved Elektrisk Bu
reau bevirket at fødckabelen var lite belastet. Av sam
me grunn var man også sikret mot nevneverdige spen
ningsvariasjoner i kabelen under forsøkene. De karak
teristiske verdier av hvert forsøk kan med tilstrekkelig
nøiaktighet for det praktiske behov tas ut av de regi
strerte kurver, fig. 14 og 15.
maguetiseringsmaskin pä samme aksel. Da maskinene
Jiar fallende karakteristikk, kan kim én sveiser sveise
med maskinen ad gangen. Motoren er enten sleperings
motorer, kortslutningsmotorer eller dobbeltspormotorer,
som startes med stjernetrekantvendere, Næsten alle nye
maskiner leveres nu med kortslutnings- eller dobbelt
spormotorer, sedvanligvis 10—15 H.K. og ca. 1450 omdr/
min. Da omformerne startes uten belastning, vil start
strømraen ikke overskride 2,4 X normalstrømmen.
Fig. 13. Kjørbar sveiseomformer for optil
200 Amp, sveisestrømstyrke.
211
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
