Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på uimp.
på uimp,
uimpregnerte stolper.
Av ingeniør Dick Steensohn.
Forutsetning:
5—6000 volt.
Uimpregnerte Impregnerte
Antall a Antall
Stolper 160.
på plass
280.
på plass
Jernbeslag . . 60. 42.
Arb.utg.
Beslag .
260. 183.
120. 84.
Isol m. pigg. 180.— 126.—
40 pr. mål 40 pr. mål
225.
Stolpegrunn . 270.
15 pr. stolpe 15 pr. stolpe
940.
1050.
17000.
Skiftet
12500.
Skiftet
3 ganger 1 gang.
på uimpregnerte stolper med 40—50 m, spenn og f. eks.
10 m/m 2 kobber samt faseavstand 60 cm., og undersø-
fremover vil forholdet bli noe anderledes.
t jordstolper,
dyrket.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 17, 1931
monnet, det avhenger av jordens beskaffenhet, det hen
der like ofte at det farlige sted blir et par meter over
bakken eller ved beslaget. Hvis det er riktig at en
stolpe på betongsokkel står dobbelt så lenge som en
uten sådan, skulde man vel også anta at fjellstolpen
stod lenger en jordstolpen, men jeg tror heller jeg vil
holde på det motsatte, i kyststrøket iallfall.
Den i Elektroteknisk Tidsskrift nr. 10 opsatte beskri
velse og utregning av omkostningene ved bygging av
nye linjer samt vedlikehold av gamle, har nu som så
mange elektrisitetsverker står midt oppe i utskiftningen
av de under krigen byggede verker stor interesse. Om
de av driftsbestyrer Kristoffersen opsatte regnestykker
muligens passer på Østlandet så tror jeg at beregningen
ikke direkte kan overføres til andre steder, hvorfor det
muligens tør ha sin interesse også å høre enkelte erfa
ringer fra et Sørlandsanlegg.
På grunnlag av ovenstående opsettes nedenfor en
tabell på samme måte som av forfatteren av ovennevnte
artikkel med de tall som erfaringsmessig menes å passe
her:
Ved det verk undertegnede arbeider ved og har med
utskiftningen å gjøre finnes ca. 20000 uimpregnerte stol
per opsatt i årene 1917—1921, Herav er ca. 5000 på
høispentlinjer 20 og 6 kV. og 15000 på det lavspente
nett. Ny linje med 16 m/m2 kobber,
V 2 part fjellstolper, V 2 part jo
V 2 part skogmark, V 2 part dyr]
Levetid 25 år på imp. på
Spenn 70 m. på imp. 50 m. på
En gjennemsnittlig levetid på ca. år på uimpreg
nerte stolper kan visstnok også passe på disse kanter,
men man må da være noe varsom med kvaliteten. Vi
har således skiftet stolper som kun er 7 år gamle, mens
enkelte ennu står her efter 30 år. Om dé impregnerte
vil stå lenger enn dette får nu tiden vise, vi har imid
lertid allerede erfaring for at de impregnerte stolper
som har stått uten topphette i 10 år allerede er svært
medtatt i toppen, ja en har endog vært skiftet p. g, a.
svekkelse også nede. Det er nok så at det blir vanske
ligere og vanskeligere å få godt stolpetømmer, men der
finnes da enda normale dimensjoner på ca. 100—150 år
som det er spørsmål om ikke står like lenge som im
pregnerte.
Vi er dog her kommet til at det riktigste på høi
spenntlinjer, både økonomisk og av hensyn til strøm
stans, er å bruke impregnerte stolper, hvor da ikke
transportomkostningene blir altfor avskrekkende især
på mindre viktige sidelinjer. Jeg tror dog den opsatte
beregning i ovennevnte artikkel er altfor gunstig i den
impregnerte stolpes favør for forholdene her på Sørlan
det. På grunn av de ofte forekommende våte, tunge sne
fall med derpå følgende frost, hvorved man kan få et
anseelig islag på ledninger, har erfaring vist at man ikke
må innlate sig på å utnytte forskriftenes tillåtelse til å
gå til så lange spennvidder som det er tillatt for im
pregnere stolper for de mindre tverrsnitts vedkommende.
Impregnerte stolper blir således også her billigere
om dog forskjellen blir mindre enn hvad anført i oven
nevnte artikkel.
Vi har her iallfall dårlige erfaringer for f. eks, ved
10 m/m2 fordelingslinjer å gå over ca. 50 m. spenn, har
man 16 m/m 2 kan kanskje 80 m. gå an, Hvis man da
på gamle linjer med f. eks. 10 m/m2 tversnitt og fase
avstand 60 cm., som vi har adskillige av, vil gå over
til å utnytte den impregnerte stolpes fordel med de lange
spenn, måtte både beslag og tråd utskiftes og da kom
mer man nok til andre tall enn hvad der ved nyanlegg
kan regnes med.
ker hvad omkostningene her vil bli i en 50 års periode
Alt. I. Bibehold av spennvidden og tversnittet
samt beslag på uimpregnerte.
At uimpregnerte stolper på betongsokkel kan an
vendes med samme spenn som impregnerte og få dob
belt så lang levetid som uten sokkel forekommer mig
også noe underlig. Erfaringen viser imidlertid her at
det ikke er avgjort regel at stolpen råtner først i jords-
Alt. 111. Økning av tverrsnittet til 16 m/m2, nye be
slåg og delvis nye fester for stolpen i fjell, spennvidde
gjennemsnittlig 70 m.
Alt. 11. Som I. men impregnerte.
Hvis man nu ser på en linje som allerede er bygget
Efter 50 år
Anlegg vedl.
renter s°/0
Impregnerte eller
251
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
