Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Slutt
1931, No. 17
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Lyskultur i andre land og hos oss.
111. Forskjellige europeiske land.
Darmstadt (89 000 innb.) RM 2860.—, Karlsruhe
(145 500 innb.) RM 2000.—, Wiirzburg (90 000 innb.)
RM 2800.—, Altona (185000 innb.) RM 2500.—,
de tre byer Esslingen (40 500 innb ), Göppingen
22 000 innb.) og Ludwigsburg (29 000 innb.) tilsammen
RM 6000.—. I de her nevnte og i alle de øvrige
byer kan man se de aller tydeligste resultater av ar
beidet, og man kan på grunnlag av omsetningen av
moderne belysningsarmaturer regne ut at lysfelttogene
lønner sig for den elektriske branche, samtidig med at
de i første rekke skal være »service« for forbrukerne.
I slutten av min forrige artikkel nevnte jeg at den
næste artikkel skulde gi et omriss av forholdene i Tysk
land og at det dermed skulde være slutt. Jeg kommer
i denne artikkel også i det vesentlige til å holde mig
til Tyskland, men tar med noen få oplysninger fra
andre land. Artikkelen skal ikke av den grunn bli
uforholdsmessig lang.
I Tyskland er der to landssammenslutninger som
arbeider for lyskultur »Die Zentrale fiir Lichtvverbung«
og »Arbeitsgemeinschaft zur Förderung des Elektro-
Installateur- und Beleuchtungs-Gewerbes«, forkortet hen
holdsvis Z. f. L. og A, F. I. De to organisasjoner er
oprettet og oprettholdes ved et samarbeide mellem
de store landsforbund innen den elektriske branche,
og det er i det vesentlige de samme forbund som er
representert i begge sammenslutninger. Elektrisitets
verkenes förening var til å begynne med kun med i
den første, men er nu også med i den annen. Der
har nu gjort sig røster gjeldende for en sammenslutning,
som jo også kan synes naturlig. De to institusjoner har
imidlertid og alt fra første stund etablert et godt sam
arbeide med hinannen.
»Ja, i Tysklandc, vil mange si, »hvor elektrisiteten
ennu ikke har fortrengt gassen som belysningsmiddel,
der går det an å drive lyskulturarbeide med fortjeneste.«
Hvorfor egentlig det? Lyskultur tar nemlig ikke stand
punkt mot gassbelysning eller mot petroleumslys. Ar
beidet optas overhodet kun hvor der er elektrisk lys,
og det tar utelukkende sikte på å forbedre det elek
triske lys hvor det allerede finnes. Forskjellen i så
henseende mellem Tyskland og Norge skulde nærmest
være den at anleggene og utstyret hos oss gjennem
gående er eldre og at det derfor skulde være mer å
rette på. Når det gjelder Tyskland, skulde man vel
heller ikke kunne anføre »glimrende økonomiske for
hold* som forklaring på at der arbeides. De dårlige
tider maner til arbeide, ikke minst på området lys.
Det viser sig i tyske byer at der hvor elektrisitetsfor
bruket for øvrig går ned eller er stagnert, går lysfor
bruket pent fremover, (et forhold som man for øvrig
synes å ha en parallell til i Oslo i de aller siste år).
Den første institusjon organiserer og leder felttogene
for god belysning og søker gjennem forskjellig oplys
ningsarbeide å vinne forbrukerne for lyskultur. (Det
uttrykk som brukes i Tyskland er dog ikke lyskultur,
men »Lichtwirtschaft«.) Den annen institusjon har satt
sig som mål å fremme den elektriske branches inter
esser faglig og økonomisk. Den arbeider i første rekke
med ä sørge for oprettelsen av lokale sammenslutnin
ger av elektrisitetsverker, installatörer og handlende innen
branchen, de såkalte »Elektrogemeinschaften«, som der
nu finnes adskillig over hundre av, og med å avholde
kurser for medlemmene av de lokale sammenslutninger.
Noen ytterligere tall fra propagandaarbeidet innen
den elektriske branche i Tyskland vil antagelig inter
essere: Antallet av permanente lysutstillinger utgjør
over 60. Berlins Elektrisitetsverk har ikke mindre enn
fire slike utstillinger. Spesielle »Nachrichten-Blätter«
til abonnentene utgis av ca. 130 elektrisitetsverker.
Dessuten utgir elektrisitetsverkenes förening tidsskriftet
»Der Stromverbraucher« for 40—50 elektrisitetsverker
i et samlet oplag av 400000—450000 eksemplarer.
De fleste elektrisitetsverker har sine propagandaavde
linger med et personale som er spesielt utdannet for
oplysningsarbeide.
Den første institusjon arbeider utelukkende på lysets
område. Ved siden av den står elektrisitetsverkenes
förenings propagandaavdeling, som antagelig da tar sig
mer av propagandaen pä de andre områder. Den annen
institusjon blev i sin tid likesom den første oprettet
for å arbeide utelukkende på lysets område, men for
holdene har ført med sig at den også har tatt op
andre opgaver. Således er de i denne institusjon an
satte 8 ingeniører for tiden beskjeftiget med å avholde
kurser for installatörer om elektrisk kokning.
Så noen løsrevne tall og oplysninger fra andre
européiske land:
Jeg er avskäret fra å anføre de to institusjoners
årsbudgett; jeg kan kun nevne at det er meget store
beløp, seiv i forhold til landets folkemengde.
I Frankrike har man sammenslutningen »Societé
pour le Perfectionnement de l’Eclairage«, hvis ärlige
budgett utgjør ca. 800 000 Frcs,, og hvorav elektrisi
tetsverkene bærer 79 %.
Institusjonen Z. f. L. som leder lysfelttogene, om
setter alt propagandamateriell til selvkostende. Der
kommer derfor adskillige omkostninger på elektrisitets
verkene eller de lokale organisasjoner, Jeg kan som
eksempel nevne utgiftene for enkelte elektrisitetsverkers
vedkommende i anledning felttoget for god belysning
i hjemmene: Stuttgart (341 500 innb.) RM 17 000.—,
I England har man British Electrical Development
Association, hvis medlemmer for 80 °/o’s vedkommende
består av elektrisitetsverker, og hvis årsbudgett nu ut
gjør 40 000 £ (1 %o av omsetningen).
I Italien har elektrisitetsverkenes förening en av
deling for rationell belysning, hvortil elektrisitetsverkene
256
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
