Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rei. lav belastningsfaktor.
3 » 5000
2 å 8000
Vannkraftutbygging.
*) Dehne, G. Deutschlands Grosskraftversorgung,
Berlin 1928.
Tabell 7 .
ikke utbyggede vassdrag i Norge.
Beregnede utbygningsutgifter for
Prod.pris i krafist.
Innstallert
maskinydelse
Fallhøide Reeulert
vannrønng
m.8/sek.
Utbygnings
utgifter
kr./kW
Antall
Bemerkninger
aggregaler
kr./kWår øre/kWh
1. Østlandet
2, Sørlandet
38.50
31.50
60.000
20.400
17.000
17.000
185.000
3. Vestlandet. .
Kraft levert ved isfri havn.
1.340
1.000
32,00
23.00
Årsprod. 12,8 mill. kWh. ved
isfri havn.
0,351
22,50
25,70 0,346
40,60
4. Trøndelagen
5. Nord-Norge . 27,50
2.000*)
12.500
14.100
31.000
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 20
i 1928 til ca. 183,7 mill. tonn. Av disse faller 123,4 mill.
tonn = 67 % på De Forenede Stater.
disponible vannkraft som anslåes til 5 mill. kW.*) med
en produksjonsmulighet av 26 mrd. kWh. er som nevnt
hemmet av kapitalmangel. Man regner for vannkraft
utbygning i Tyskland med anleggsutgifter av 1500 M/
kW. for mindre elvekraftverker, og med 800—900 M./
kW. for kraftverker med større fallhøide (for hvilke
man i de siste år før krigen regnet med omtrent 350
M./kW.) Byggeprisen for vannkraftanlegg er under
gunstigste forhold 2—3 ganger og under ugunstige for
hold 4—5 ganger så stor som for dampkraftanlegg.**)
Med avtagende beholdninger vil de naturlige olje
forekomster antagelig bli erstattet med olje fremstillet
ved hydrering av kull, særlig brunkull. Denne metode
(Bergius I. G. Farbenindustri) anvendes allerede nu i
Tyskland til dekning av en større del av landets bensin
behov. Interesssen for kunstig fremstilling av olje kom
mer i Amerika til uttrykk ved det i nyeste tid innledede
samarbeide mellem de store amerikanske oljeselskaper
og I. G. I Norge er utbygningsforholdene gunstigere enn i
de egentlige industriland, og samtidig er den norske
vannkraft i motsetning til den tyske, franske og schwei
ziske, for en vesentlig del årsbestandig, d.v.s. den til
låter å utta omtrent den samme kraft året rundt, Ut
bygningsprisen for vannkraft har også i Norge under
gått meget store fluktuasjoner gjennem de sterke sving
ninger i pengeverdien og de ekstraordinære forhold som
opstod i krigstiden.
Det er forståelig at man under hensyntagen til det
som er nevnt ovenfor søker å avlaste brennstoffbehovet
ved en øket utnyttelse av vannkraftenergien, og i alle
land økes vannkraftutbygingen i den utstrekning som
det finnes økonomisk försvarlig. Det er således karak
teristisk at mere enn 1/3 av de vannkraftanlegg som
var utbygget i De Forenede Stater i 1925, blev bygget
i årene 1920—1925. Den samme utvikling viser sig i
Tyskland, dog er vannkraftutbygningen her i noen grad
blitt hemmet ved kapitalmangel og den, i forhold til
den overordentlig hurtige behovsøkning, for lange ut
bygningstid —• minst 2—3 år for store vannkraftverker.
Utbygning av vannkraftanlegg er vesentlig blitt fo
retatt i Sydtyskland, særlig Bayern og Baden, hvor man
er gått igang med å utbygge de største, tildels årsbe
standige høitrykks-vannkraftanlegg i Alpene. Den
samlede vannkraftutbygning i Tyskland utgjør for tiden
1,18 mill. kW.*) med en produksjonsmulighet av 5,8
mrd. kWh., av hvilke dog i 1925 kun 2,85 mrd. kWh.
blev fremstillet (ca. 14 % av den totale energiproduk
sjon og ekvivalent med ca. 3 % av energiverdien av
den tyske kullproduksjon). Utbyggingen av den totalt
Fig. 6 gir en oversikt over utbygningspriser for ut
byggede vannkraftanlegg i Norge fra 1900 til 1930. De
inntegnede tallverdier er opgitt i kr./installert kW i
kraftstasjonen, og støtter sig til opgaver fra vedkom
mende elektrisitetsverker. Anleggene representerer alle
forekommende fallhøider.
I gjennemsnitt vil man kunne regne med at anleg
gene før krigen kunde bygges til en pris av kr. 250.-
til 400.-, avhengig av byggeforholdene, anleggenes stør
relse og fallhøide. Under krigen steg anleggsutgiftene
til 800.- til 1200.- kr./kW og umiddelbart efter krigen
inntil 1500.- kr./kW. I den siste tid er utbygningsprisen
gått betraktelig ned. Til orientering er i tabell 7 angitt
*) Dehne, side 99. Leisse side 20, opgir 2 mill.
kW. (omregnet på årsbestandige kraft).
**) Foranstående tall gjelder for 1929, idet bygge
omkostningene senere er vesentlig redusert.
Like ved sjøen med rike fiske
distrikter utenfor.
Et aggregat a 8000 i reserve. En
del av anlegget tenkes anvendt
for drift av elektriske baner med
*) ved full utbygning.
294
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
