Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 25
For å utjevne de sesongmessige svingninger kan
man innrette sig på forskjellige måter. Arbeidstiden
kan f. eks. forkortes i den stille tid og forlenges til
svarende under sesongen, eller arbeidet kan være
ordnet således at den lettere del av personalets ar
beide kan utskilles og overlates til vikarer i den
travle tid.
maskiner (elektriske og uelektriske), mangfoldiggjø
relsesmaskiner, adresseraaskiner, konvoluttklebema
skiner, frankeringsmaskiner, arkiveringsanordninger
for korrespondanse, tegninger etc., kartoteker i form
av vertikal- og horisontalregistre eller i bokform,
addisjons- og kalkulasjonsmaskiner, vekslingsmaski
ner, bokførings- og statistikkmaskiner o. s. v., o. s. v.
Disse maskiner, som fåes hos de forskjellige kontor
raaskinforhandlere i Oslo, er tildels beskrevet i bla
det «Kontor Teknik» som utgiv av kontorraaskinfor
handlernes förening. Endel av dem vil også bli be
skrevet i en følgende artikkel om innretningen ved
Akers Elektrisitetsverk.
For å få kontorarbeidet helt rasjonelt anordnet,
har det vist sig nødvendig at det planlegges omhyg
gelig på samme måte som arbeidet i en fabrikk.
Til denne planlegning hører først og fremst en
standardisering av arbeidsplassene og «arbeidsred
skapene». Alle ting som brukes av den enkelte funk
sjonær, som prislister, kartoteker, skjemaer, konvo
lutter, omslag, penn, blekk og blyanter m. v., skal
ha sin faste plass i pulten (ikke oppå), så man ikke
spiller noen tid med å finne dem frem. De tre sist
nevnte «redskaper» bortfaller iraidlertid mer og mer
og man går over til fyllepenner og «eversharp»-bly
anter.
Förenklingen og standardiseringen av arbeids
raetodene og tildels også anvendelsen av de tekniske
hjelpemidler gjør at man for en stor del av kontor
arbeidet kan komme over til et premie- eller akkord
system i likhet med hvad der brukes for fabrikkar
beide. Det er kanskje lettest å innføre for ordre- og
fakturaskrivning og bokholderi, men kan også an
vendes for maskinskrivearbeide, arkivering, inn
krevning av regninger o. s. v.
For å undgå tretthet hos funksjonærene bør alt
være så bekvemt innrettet som mulig, kontorstolene
bør gi støtte for ryggen og eventuelt forsynes med
armstøtter, der kan arrangeres med fotbrett o. s. v.
Hvis en funksjonærs arbeide gjør det nødvendig at
han av og til må flytte sig litt til siden, f. eks. under
kartotekarbeide, bør stolen være forsynt med ruller
så den lett glir frem og tilbake. Hustelefon kan
komme i betraktning. En riktig belysning av ar
beidsplassen, riktig opvarmning o. s. v. spiller også
en stor rolle for arbeidstempoet.
For at det skal ha noen betydning må premien
eller akkordfortjenesten være såvidt stor at den vir
kelig egger til øket arbeidstempo. En sådan økning
av arbeidstempoet behøver ikke å bevirke noen
større anstrengelse av personalet, når man har fore
tatt de.tidligere nevnte arbeider for å gjøre arbeids
plassen raere hensiktsmessig.
En annen viktig betingelse for et godt arbeids
resultat er at alle nyansatte får en virkelig oplæring
i sitt arbeide og ikke blir henvist til sig seiv. Da
vil det nemlig gå lenger tid før firmaet får noen
nytte av dem og kanskje vil deres arbeide aldri bli
så effektivt som det vilde ha vært med noen instruk
sjon fra begynnelsen av.
Når arbeidsplassen er ordnet bør selve arbeidet
standardiseres, idet planlegningsavdelingen eventu
elt under samråd med de enkelte funksjonærer ut
arbeider instruksjoner for hvorledes arbeidet skal
utføres. Instruksjonene for de enkelte arbeider
skrives på løse blader eller kartotekkort, hvorav
funksjonæren får et sett og planlegningsavdelingen
det annet. Ved forandringer i arbeidsinndelingen,
f. eks. i ferie- eller sesongtiden, behøver man da i
tilfelle bare å fordele kortene på en annen måte.
Alle de her nevnte opgaver vedrørende stand
ardisering av arbeidsplassene, planlegning av og
kontroll med arbeidet, utgivelse av arbeidsinstruk
sjoner, utregning av premier og akkorder, oplæring
av nytt personale o. s. v. utføres av et eller flere
særskilte kontorer, alt efter forretningens størrelse
og de spesielle kvalifikasjoner hos det personale som
blir satt til arbeidet. Ved mindre kontorer kan det
utføres av kontorchefen eller en av hans assistenter,
eller det kan være tilstrekkelig at en gjennemgåelse
blir foretatt fra tid til annen og da under samråd
med en spesialist på organisasjonsområdet.
Planlegningen går videre ut på å få arbeidet til
å flyte jevnt og sikkert gjennera de forskjellige av
delingar og å ordne avdelingene således at der blir
minst mulig løpen frem og tilbake mellem de enkelte
arbeidsplassen
For å lette arbeidet må der videre sørges for hen
siktsmessige skjemaer, gjerne med forskjellige far
ver på de enkelte kopier for å lette ekspedisjonen
av dem, anvendelse av forkortelser og tallbetegnelser
i stedet for tekstbetegnelser, anvendelse av gjennem
skrift hvor man hensiktsraessig kan utfylle flere
skjemaer på en gang o, s. v.
Det kan synes som om disse forholdsregler skulde
være nokså omstendelige og koste unødig mange
penger, men det viser sig i praksis at seiv kontorer
med ganske få funksjonærer kan opnå betraktelige
besparelser ved at de fra tid til annen tar op til
grundig gjenneragåelse også arbeidsprosessene på
sitt kontor, i det hele tatt holder sin kontorordning
helt «up to date».
Vi kommer dernest over til anvendelsen av hen
siktsraessige tekniske hjelpemidler for arbeidets ut
førelse som diktafoner, stenotypiraaskiner, skrive-
358
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
