Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lagerhold og materialregnskap ved Ringsaker og Nes Kraftanlæg. (R. N. K.)
driftsbestyrer H. H. Solberg.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 25
dre verksted hvor vi foruten å reparere anleggets
egne saker også tar imot reparasjoner for våre abon
nenter: som vikling av motorer, reparasjon av koke
og varmeapparater o. 1. Det samme mannskap gjør
således tjeneste som: stasjonsvakt, reparatør og la
gerekspeditør. Alle større installasjonsarbeider eller
linjearbeider får hovedmassen av sitt materiell di
rekte fra hovedlageret; det er således bare til sup
plering av de store anlegg og materiell til småanlegg
som utleveres fra distriktslagrene. Derved har det
lykkes oss å holde disse distriktslagrene nede på en
varebeholdning fra 3000 til 9000 kr, Hovedlageret
har derimot en varebeholdning til ca. kr. 30 000,—.
Seiv om jeg neppe tror at vårt system på dette
område kan ha noen større betydning for andre an
legg, idet ethvert anlegg som regel har sine stedegne
forhold å ta hensyn til skal jeg allikevel etter
komme redaksjonens opfordring og gi en kort be
skrivelse av vårt lagersystem og de ting som kan
komme i betraktning i denne forbindelse.
Hvad slags og hvor meget reservemateriell et
kraftanlegg til enhver tid bør ha på lager vil hell
bestemmes av stedlige forhold. Det vil jo i første
rekke bestemmes av hvor store krav der stilles til
vedkommende anleggs driftssikkerhet. Videre spil
ler det jo stor rolle hvor mange forskjellige fabrikata
og typer man har av maskiner, transformatorer og
andre apparater. Tilslutt spiller også anleggets be
liggenhet stor rolle. Et anlegg i nærheten av større
byer vil som regel lettere og hurtigere kunne skaffe
sig nytt reservemateriell enn mer avsidesliggende
anlegg. Jeg finner det derfor helt nytteløst å angi
noen norm her, men vil kun oplyse hvordan vi har
ordnet oss her med reservemateriell for våre trans
formatorer.
Til bedømraelse av disse tall skal oplyses at vår
installasjonsvirksomhet år om annet har en omset
ning på ca. kr. 80 000,—.
Når vi fortsatt driver en såvidt stor installasjons
virksomhet til tross for at flere verker har sluttet
med denne virksorahet, og vi også seiv er klar over
at den skaffer oss en masse klager og übehagelig
heter som vi ellers vilde være spart for, så er det
fordi installasjonsavdelingen foruten en liten fortje
neste skaffer oss billig reservemannskap ved drifts
forstyrrelser, til måleravlesning, avstengning o. 1.
Om somraeren gjør installasjonsmontørene delvis
tjeneste som linjemontører, derved har det lykkes
oss å holde på dyktige folk da vi kan skaffe fast
arbeide hele året rundt.
Vi har i drift 310 fordelingstransformatorer i
størrelser fra 5 til 400 kVA og for 7500/230 Voll,
Til disse har vi ialt 10 reservetransforrnatorer på
lager, hvilket i de 14 år vi nu har vært i drift alltid
har vært tilstrekkelig, idet reparasjonsprosenten vi
ser sig å variere mellem 2 og 3 % pr. år av det
totale antall. Når vårt lager av reservetransformato
rer holdes så stort, er det for å kunne møte vanske
lighetene som følge av tordenvær, der som bekjent
optrer fortrinsvis i løpet av et par somraermåneder,
og ved å benytte en gunstig anledning til leilighets
vis billig innkjøp fikk vi reservebeholdningen så
stor at vi nu kan ha reservetransformatorene ståen
de fordelt over flere steder i distriktet hvorved vi
også får fordelene av en kortere avbruddstid. For
reparasjon av fordelingstransformatorer har vi så
liggende endel komplette faseviklinger til hver trans
formatorstørrelse, dessuten har vi i de siste år hatt
liggende på lager reserve inngangsspoler, idet det jo
som regel er disse det går ut over ved tordenvær.
For å forenkle og sikre raateriellutleveringen mest
mulig har vi utarbeidet en materiell- og prisliste over
det materiell som vi fører på lager, og gitt de for
skjellige materiellslag vårt eget løpenummer som an
føres ved rekvisisjon av materiell. Alle rekvisisjo
ner på materiell blir utskrevet in duplo. Originalen
forblir på lageret hvor den efter å være kreditert
som utgått materiell i lagerregnskapet går til reg
ningskontoret hvor rekvisisjonen blir ført på an
leggsliste, en liste for hvert anlegg. Kopien av re
kvisisjonen følger materiellet som pakkseddel til
bake til montøren. Efter pakksedlen fører så mon
tøren på arbeidsstedet en liste over forbrukt mate
riell som han straks ved arbeidets avslutning får
attestert av rekvirenten. Disse montørenes forbruks
lister blir så konferert méd regningskontorets an
leggsliste før regningen blir utskrevet.
Da R. N. K. driver egen installasjonsvirksomhet
og har felles lager og lagerbetjening for anleggets
driftsmateriell og installasjonsvirksomheten, vil dette
særprege vårt lagersystem. Avstanden tvers gjennem
vårt forsyningsområde er ca. 6 mil. Det viste sig
derfor nødvendig å oprette endel mindre lagere av
installasjonsmateriell og annet drifts- og linjemate
riell. Vi har således et hovedlager og fire såkalte
distriktslager rundt om i vårt forsyningsområde, så
ledes at det blir 15 til 20 km. mellem våre lagere.
Disse distriktslagere er plasert ved en sekundærsta
sjon eller i forbindelse med en driftsavdeling, og på
hvert av disse steder har vi samtidig bygget et min-
Yed dette systera undgår vi reklamasjoner fra
rekvirenten efter at regningen er mottatt, idet mu
lige reklamasjoner over materialforbruket da blir
ordnet ved montøren før han får attestert forbruks
listen.
På lageret føres først alle rekvisisjoner over ut
gått materiell, og innkomraet retur fra anleggene på
trykte månedslister. Sluttsummen fra disse måneds
lister blir så innført i lagerboken. Lagerboken er
utført efter løsbladesystem.
364
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
