Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 26, 1931
Radioforstyrrelser. ansette radiokontrollører på de steder hvor det ansees
påkrevet evtl. organisere frivillig assistanse, hvor
det ansees passende og hvor lytterforbundet ser
sig istand til å stille skikkede lyttere til disposisjon,
Kringkastinselskapet har nu i samråd med Tele
grafstyret utarbeidet et forslag til retningslinjer for
en organisasjon som fremtidig skulde kunne ta sig av
arbeidet med å finne og om mulig foranledige rettet
alle kilder til generende forstyrrelse av kringkastingen.
sørge for instruksjon av radiokontrollørene og den
frivillige assistanse,
etablere feilmelding ved de lokale telefon- og telegraf
bestyreres formidling,
Hvis disse retningslinjer blir vedtatt vil den cen
trale ledelse av dette arbeide bli lagt i Telegrafstyrets
hånd og i distriktene vil der bli opnevt lytterkomitéer
én i hver telegrafkrets til å overvåke feilsøke
tjenesten innen kretsen. Foruten kretsingeniøren som
forutsettes å være formann i komitéen vil der i denne
komme til å sitte representanter for radiolytterne, industri,
sporveier og baner som bruker elektrisk kraft og for
elektrisitetsverker.
sørge for utlån av peileapparater via telefon- og telegraf
bestyrerne til radiokontrollører og andre interesserte
Telegraf- henholdsvis telefonbestyrernes befatning
med arbeidet vil vesentlig komme til å bestå i:
mottagelse og bokføring av klage7ie,
tilkallelse av radiokontrolløser,
disponering av radiopeileapparater,
utarbeideise av opgaver og rapporter til lytterkomitéen.
avlønning av radiokontrollørene.
I samtlige kretsens byer og ladesteder og hvor det
ellers skulde vise sig behov for det vil der bli ansatt
radiokontrollører til å utføre feilsøkingen og eventuelt
rette feilene. Til lettelse av feilsøkingen i vanskeligere
tilfelle disponerer hver krets et radiopeileapparat som
radiokontrollørene blir oplært i å bruke. Som så
danne kontrollører er det tanken fortrinnsvis å ansette
elektroraontører som forutsettes å kunne ta dette arbeide
i ledige stunder mot timebetaling. Norges lytterfor
bund har tilbudt å stille lyttere til disposisjon for
feilsøkearbeidet på de steder hvor forbundet har til
strekkelig tilgang på dertil egnede og interesserte
lyttere.
Hvis en sådan organisasjon vil kunne bli satt ut
i livet for det hele land vil man opnå enhet og system
i arbeidet for å minske de generende forstyrrelser
av radiolyttingen. Og får man de rette menn med i
arbeidet vil man forhåpentlig med tiden finne frem
til løsninger som i hvert tilfelle er overkommelige og
retferdige til alle sider. Red.
Den 2. norske radioutstilling.
Lørdag 17. ds. begynte en radiouke med utstil
ling av radioapparater på Tivoli, arrangert av Radio
bladet, Oslo. Åpningen foregikk programmessig og
blev meget vellykket. Der var innbudt ca. 200
hvorav de fleste vistnok fulgte innbydelsen. Ifølge
programmet var der musik av radioorkestret og taler
av radiolytterforbundets viceformann, ingeniør Hals
og overingeniør Moe. Selve åpningen blev foretatt
av fungerende telegrafdirektør, chefingeniør Hermod
Petersen, som i en kort velformet tale uttrykte håpet
om at utstillingen vilde bli til gagn for radio i Norge.
Forstyrrelser av radiolyttingen skal meldes til stedets
telefon- eller telegrafbestyrer som så tilkaller vedk.
radiokontrollør, eventuelt lytterforbundets frivillige feil
søkning.
I denne organisasjon vil det bli centralkontorets
sak å:
sørge for nødv. tekniske hjelpemidler til feilsøkingen
i den utstrekning disponible pengemidler tillåter det
fordele de bevilgede midler på de enkelte kretser og
centralledelsen, Mens andre land har en årvis tilbakevendende radio
utstilling har vi kun hatt én tidligere, nemlig i 1925.
Dengang omfattet utstillingen vesentlig materiell for
amatørene, for selvbyggerne. Denne gang er det de
fabrikmessig lagede mottagere som dominerer i for
bindelse med grammofonen, der som bekjent takket være
radioteknikken optrer i en ny og forbedret skikkelse.
innsamle, bearbeide og i passende form fordele til kretsene
alt oplysningsmateriale ang. feilsøkning og feilretning.
utarbeide passende propaganda-materiale til forhindring
av forstyrrelser,
iverksette oplysningsarbeide om hvorledes der skal for-
holdes for å få feil opsporet og rettet
løse spørsmål av generell eller prinsipiell art vedr.for- Det er forbausende å konstatere den raske utvik
ling som mottagerteknikken har hatt i de få år som
er gått, og dette skyldes ikke minst den forbedring
som selve rørene har undergått. I 1924 kjente man
knapt nok rør med speilbelegg. I 1925 fikk man
først normer for rørsokkel. I 1925 og 1926 så man
en rekke rørtyper avpasset for de forskjellige trin i
mottageren, og først i 1927 fikk man et sluttforster
kerrør som behøvet en relativ liten glødestrøm.
siyrrelser og deres avhjelp,
utarbeide de fornødne instrukser for feilsøknings- og
feilretningsarbeidet på alle trinn,
føre kontroll med hvorledes arbeidet drives i de for-
skjellige kretser.
Lytterkomitéenes opgave innen sine resp. kretser
blir hovedsakelig å:
lede feilsøkearbeide innen kretsen, og løse, om nødven-
dig med centralkontorets bistand, eventuelle strids
punkter ang. feilsøking og feilretting innen kretsen,
I 1928 kom skjermgitterrøret på markedet, og neste
år kom de kraftige sluttrør i handelen. I 1930 var
373
Radio.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
