- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
368

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Slutning:
1981, No. 26
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
levere kraft til Nordhordland komra. Kraftlag. I
Arbeidsdepartementets skrivelse av 15. februar s. å.
ved hvilken departementet underretter siktede om den
ham meddelte konsesjon heter det tilslut: »Man
utber sig derfor gjennem tilsynsmannen ved elektrisi
tetsvesenet i 4. distrikt innsent meddelelse om hvor
stor del av kraften der avgis til kommunen, samt
om når anlegget blev satt i drift.. . »Departementet
synes derved likefrem å forutsette at anlegget endog
har vært satt i drift før konsesjonsmeddelelsen. Det
er på det rene at siktede den 8. april 1930, dagen
før arbeidet med kraftledningen qu. blev påbegyndt i
marken, sendte foreskrevede konsesjonsandragende.
Hermed mente han å ha gjort hvad der pålå ham
og å være i sin fulle rett til å påbegynne arbeidet,
som blev tilendebragt den 14. s. m. og uten at han
i mellemtiden hadde fått noen beskjed om at hans
konsesjonsandragende var avslått av departementet den
12, s. ra. Riktigheten av siktedes anførsel, at han,
da han lot arbeidet med ledningen påbegynne virkelig
mente sig berettiget til uhindret å la arbeidet utføre
og at han først trengte tillåtelse når kraften skulde
settes på finner retten bl.a under henvisning til det
foran anførte ingen grunn til å tvile på og retten
finner siktedes villfarelse m.h.t. rettstridigheten av sitt
forhold ikke alene förklarlig men endog så undskylde
lig, at siktede av den grunn finnes å burde frifinnes,
jfr. strfl. § 57, Det bemerkes i denne forbindelse at
der ikke finnes godtgjort noen omstendighet som be
tar siktedes villfarelse dens forannevnte karakter.
Navnlig finnes det ikke herimot å komme i betrakt
ning, at politimesteren vistnok den it, april 1930
henstillet til siktede å innstille arbeidet og den på
følgende dag pånytt henvendte sig til siktede herom
og forbød arbeidets fortsettelse, ti allerede s.d. 12
april gav siktede under hensyntagen til politime
sterens henvendelse, idet siktede seiv samme eftermiddag
skulde reise til Oslo, sin søn pålegg om å foranledige
arbeidet innstillet. At det ikke lykkedes sønnen ånå
frem til den der forestod arbeidet tilfjells med sin
beskjed om at stanse dette, er i denne forbindelse
irrelevant.
at loven tilsikter å forby også selve opførelsen
(iverksettelsen) av sådant anlegg før foreskrevet tillåtelse
er innhentet. Siktedes opførelse av kraftledningen qu.
antas efter dette å fylle det objektive gjerningsinn
hold i strfl. § 339, 2, jfr. lov 26. juli 1910 nr. 6 II
og de i henhold til denne utferdigede forskrifter av 17/i2
1919 og 2Vx-1925 bl.a. om iverksettelse av sterkstrøms
anlegg § 22. jfr. § 13.
Med hensyn til de subjektive strafbarhetsbetingelser
bemerkes: Om selve lovens förståelse synes der endog
innen Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvese
net ikke å herske sikkerhet. Den nuværende gene
raldirektør har som vidne forklart, at det er hans
mening, at når loven forbyr at anlegg av den
heromhandlede art »iverksettes« uten tillåtelse er det
forstå derhen, at det er forbudt uten tillåtelse å
opføre et sådant anlegg og ikke alene å sette det
under høispenning. Det er under hovedforhandlingen
i saken oplyst, at en tidligere generaldirektør hevder
den opfatning den dag idag, at loven ikke inneholder
noget generelt forbud mot å iverksette (opføre) sådant
anlegg uten tillåtelse. Han mener at tillåtelsen kun
trenges når det elektriske anlegg settes under høi
spenning. Retten finner det også godtgjort at det har
utviklet sig til å være almindelig at anlegg av den
heromhandlede art påbegynnes før tillåtelse til dets
utførelse har foreligget. Elektrisitetsdirektøren har også
i en rundskrivelse av 17. januar 1922 henledet op
merksomheten at konsesjonsandragende bør innsendes
i god tid før anlegget aktes påbegynt og i en rund
skrivelse av 9. mars 1931 fra Hovedstyret for Vass
drags- og Elektrisitetsvesenet heter det »da andragende
om midlertidig drifttillatelse fra å være en undtagelse
efterhånden gik over til å bli almindelig praksis,
utferdiget hovedstyret i juni 1922 en veiledning for
utarbeidelse av konsesjonsandragender hvori der som
første punkt blev gjort opmerksom på, at konsesjons
andragender må innsendes i god tid før anlegget aktes
påbegynt. I den senere tid er antallet av andragender
om midlertidig drift for ikke konsiderte anlegg igjen
steget så betraktelig at situasjonen er blitt den samme
som den gang forannevnte veiledning blev utgitt.
Hovedstyret mener der må skje en forandring heri
og anmoder herr tilsynmannen om hos elektrisitetsverkene
i Deres distrikt å indskjerpe at konsesjonandragender
vedrørende utførelse av elektriske anlegg må insendes
gjennem elektrisitetstilsynet i god tid før anlegget aktes
påbegynt.«
• Siktede, der under saken har latt sig bistå av for
svarer har påstått sig tilkjent forsvarsomkostninger.
Disponent Sigurd Fasmer Hille bør for påtalemyn
dighetens siktelse i denne sak fri å være.
Siktede har ved kgl.res av 3. februar 1922 fått
konsesjon på anlegg av et høispent elektrisk anlegg
(kraftverk) ved Tyssebotnen i Hosanger, det som kraft
ledningen qu. var bestemt å skulle tilknyttes for å
For nødvendige utlegg til sit forsvar tilkjennes
disponent Hille kr. 250.00 tohundre og femti
kroner der utredes av statskassen.
378

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free