Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ledningsnett nesten utelukkende hadde
Funkenslrecki
ELEK T RO TEKN IS K TIDSSKRIFT 1931, No. 29
tiske utførelse av lynbeskyttelsesanlegg for hus, tårn etc.
på et fullstendig nytt grunnlag.
alvorlige skader og ødeleggelser i ledningsnettet anrettet
ved lynnedslag. Mot sådanne forstyrrelser og øde
leggelser søkte man å sikre ledningsnettet og de elek
triske centraler og de konsumentene tilsluttede anlegg
ved innbygging av beskyttelsesapparater mot lynned
slag. Sådanne beskyttelsesapparater blev innbygget på
forskjellige passende punkter i friledningsnettet for
det meste i hovedfordelingspunktene og i de lange
utløpere likesom også ved mastene i nærheten av
Man skiller ved de fleste lynnedslag mellem en
bovedgren og ett større eller mindre antall utgreninger
eller såkalte delulladninger (se fig. 1 og 2). Det fy
siske institutt ved Berlins universitet hadde i prøvnings
og videnskapelig øiemed anordnet et høispennings
forsøksanlegg (se fig. 3 og 4) på Monte Generoso i
den schweiziske kanton Tessin under utnyttelse av de
høispennings-friledninger er nådd op til 220 og til 380
kV (R. W. E.’s forsyningsområde) da lærte vi også
meget snart andre overspenninger å kjenne, hvis frem
komstårsaker er å tilbakeføre foruten til atmosfæriske
innflytelser (lynnedslag, influens, induksjon etc.) til feno
mener i ledningsnettet, i centralene eller også i større
ved tordenvær optredende sterke atmosfæriske utlad
ningen I dette forsøksanlegg hvorom der gjentagne
ganger er gitt beretninger i fag- og dagspressen, blev
der i året 1928 i en mellem to bergtopper ophengt
sterkt isolert antenne målt spenninger ved forskjellig
sterke lynnedslag op til 10 millioner Volt og strøm
styrker på 80 til 100000 Ampére.
Tidligere da vi i den unge fremad
strebende elektroteknikk ved de større
elektriske enkeltanlegg spesielt ved de
, . . r . Isolatoren
tørste kommunale elektnsitetsverkers fn-
1893 kjente vi kun til en overspen
ning nemlig den av lynnedslag forår
sakede som ved tordenvær med svære
atmosfæriske utladninger stundom virket
meget übehagelig og ødeleggende på de
elektriske anlegg med utstrakte friled-
ningsnett. Ofte blev herunder kun de i friledningsnettets
fordelingspunkter innbyggede smeltesikringer ødelagt,
således at en del av byen eller også et helt distrikt
blev strømløst i det minste inntil skaden igjen kunde
rettes. Ofte nok blev imidlertid også maskinene og
koblingsanleggene i kraftverket beskadiget eller andre
fordelingsanlegg (kortslutninger, koblings- og utkoblings
fenomener ved relativt store strømstyrker etc.). Vi lærte
å kjenne de farlige vandrebølger hvis virkninger tvang
oss til å utbygge samtlige høispenningsanlegg i gene
ratorcentralene, i transformatorstasjonene og koblings’
verkene med en mer eller mindre kostbar beskyttelses’
med likestrøm å gjøre til omkring året
Fig. 4. Skjema for forsøksanlegget (fig. 3).
410
fødeledningenes inn- og utføringer fra
centralene hvorhos de ofte også blev an-
bragt på kraftverkets yttervegg.
Da det ved forstyrrelser ved torden-
vær lykkeligvis i de fleste tilfelle kun
dreier sig om atmosfæriske delutladnin-
ger, som rammer friledningsnettet, så
opfylte disse beskyttelsesanordninger i
almindelighet også helt ut sin hensikt.
Hvor imidlertid en fullstendig atmos-
færisk utladning med elementenes hele
styrke kommer som lynnedslag finnes
der ingen sikker og pålitelig beskyttelse
mot den uhyre energi av de ved sådanne
nedslag virkende naturkrefter.
Efter som vi så senere hen i elektro-
teknikken, efter utførelsen av de første
forsøksanlegg (Laufen—Frankfurt a. M.)
på Frankfurterutstillingen (1891), efter
hvert mer og raer måtte gå over til å
utføre kraftoverføringsanlegg på lange
avstander og basert på veksel- og dreie-
strøm, og hånd i hånd dermed kom op
li høiere og høiere spenninger — en
•utvikling som ennu idag slett ikke er
avsluttet, hvorunder vi imidlertid ved våre
V
|
" - . ji
r
" • / ’; ’f ’ ~ 4$ 4
.v -r’– £
’ ’ ,-C"-. i • .* «; * , .
i * ’ i- .
1
> Spl’
* "v. , • j *
.v m
\ f*
p’~- sé
;:f-^V
- |r;:
»t ft.
i
,k • »
UÄIi
Fig. 3. Forsøksanlegg i Monte Generoso.
Isolatoren /$
VZZZZS^S&Z*3lsolatoren
runkenstrecké\r—-, /y
aI Beobachtungshaus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
