Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
j{3) = >
Vsfa + ta)
xg ±- xs -f -xa 3) v = 0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
’a den til ankerreaksjonen svarende u’— 0 0,58 1,0 1,21 1,33 1,4 1,46 1,51
u =/(»)•
6. Vs.-generatorens normalkarakteristikk.
Resultatet er sammenstillet i tabell 2a.
Tabell 2a.
Lever.
Størrelse
i kVA
Omløp
kurven.
6,4%
3.5 »
4,65 »
6,0 »
6,0 »
5.5 »
7,0 »
3 000*)
5 000*) 1,255
11000*)
11000**)
17 500*)
29 000**)
0 225
0,821
0,167
0,274 0,876
1 600f) 0,664
og den relative magnetisering:
Som det sees utgjør de største avvikelser fra
-kin
mo
Y.D.E.’s normalkurve 3,5—7 %, så denne kurven
uten videre kan anvendes for våre beregninger.
uten dempevikling.
med d
* E 0
Tabell 2 .
Generator med utpregede
Turbogenerator.
No. 31, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Efterhvert som det av ankerreaksjonen fremkalte Den relative karakteristikk gjengis ved ligningen;
motfelt gjør sin virkning gjeldende, vil det resulterende
felts styrke avta og dermed også den i generatorens
induserte e.m.k. og kortslutningsstrømmen. V.D.Eds relative normalkarakteristikk, som er gjengitt
i fig. 1 (optegnet efter de i tabell 2 angitte verdier),
er funnet som middelkurve av de karakteristiske kurver
for 19 nyere vs.-generatorer i fra 5000—
3 2 000 kVA.
For våre beregninger er det imidlertid enklere å
gå ut fra eller forestille oss at den induserte
e.m.k. holdes konstant, mens ankerreaktansen vokser fra
den oprinnelige induktive spredningsreaktans xs eller
[xs-i) til den langt større såkalte synkrone reaktans:
Her betegner xa den til ankerreaksjonen svarende
reaktans (»fiktive ankrereaktansd).
Tallverdiene for de enkelte generatorer avviker fra
6—12 °/o fra middeltallet.
I disse ligninger er xs kjent, og opgaven går da
ut på å finne ankerreaktansen xa , som på grunn av
metningen ikke er konstant.
Kortslutningsberegningene har 2 mål:
1) Av hensyn til anleggets sikkerhet å beregne den i
ugunstigste tilfelle optredende maksimale kortslut-
ningsstrom. Man må da regne med at generatoren,
før kortslutningen inntreffer, er magnetisert med en
magnetiseringsstrøm som er betydelig høiere enn
tomgangsmagnetiseringsstrømmen.
2) Av hensyn til reléenes virkemåte de skal under
alle. forhold bare koble ut anleggets syke del
må man også kjenne den minste kortslutningsstrøm,
som optrer når nettbelaslningen er meget liten og
generatoren tilsvarende svakt magnetisert (nattbe
lastning).
(For norske forhold kan vi i middel regne med
en minstebelastning som er ca. 20 % av maksimal-
belastningen.)
For å kontrollere om »normalkurven« også passer
for norske forhold (med vesentlig vannturbindrevne
generatorer) har jeg foretatt en undersøkelse av magne
tiseringskurvene for en del generatorer av forskjellig
størrelse, levert til norske kraftanlegg i de siste 8 år.
For å kunne beregne den mettede maskins kort
slutningsstrøm må vi kjenne maskinens karakteristikk,
d. v. s. dens klemmespenning som funksjon av magneti
seringsstrøramen ved tomløp.
Man kan nu gjøre sig uavhengig av den enkelte
maskins karakteristikk ved å anvende en relativ »norraal
karakteristikk«, d. v. s. en relativ midlere karakteristikk
for forskjellige moderne maskiner. Fremgangsmåten
har også den fordel at den letter regningen hvis man
har flere stasjoner og flere generatorer i kortslutning.
Det mest praktiske er å uttrykke spenningen og
magnetiseringsstrømmen som relativverdier i forhold til
den nominelle tomgangsspenning [EO] og den hertil
svarende magnetiseringsstrøm ved tomgang
Den relative spenning er således:
pr. mm. €s —£b IK!In /vvik’
J n fra norm
T> >
Fig. i.
437
i Ur
1,4
u /
\,%
1,0 £-
0.8 JL
0,6 J-
0.4 - f
0 1.0 TiP 3,0 4.0
v
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
