Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og for brudt leder: zx 13,5 »
2 Xs -{— Xn
xs
/f= —r 17)
xa "I- 2 “I- Xti) y
hvor xn =xt xi. |
Kabelbrudd.
avdelingsingeniør L. Saxegaard.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. BI
den ohmske motstand, blir den resulterende kortslut
ningsstrøm ved umettet generator:
Dersom der mellem generatoren og kortslutnings
stedet er innkoblet en transformator i trekant-stjerne
blir forholdene mellem strømmene på begge sider av
transformatoren forandret, men ligning (17) gjelder
uforandret, og uavhengig av transformatorkoblingen,
når alle størrelser refereres til spenningen i det kort
sluttede nett eller til generatorspenningen.
Forutsetter vi at xa i ligning (16) og (17) ikke er
konstant gjelder ligningene også for mettede maskiner,
og vi kan beregne kortslutningsstrømmen grafisk (eller
analytisk) på tilsvarende måte som vist for den tre
polede kortslutning. Hele forskjellen ved den grafiske
beregningsmåte består i at vi forlenger spenningska
teten i forholdet
og multipliserer den grafisk funne verdi av Ik med
(sammenlign ligningene 4 og 16]. Den grafiske
beregning er vist i fig. 7.
Det er ik,ke ofte det hender at man i en mange
trådet kabel får brudd på en enkelt leder uten sam
tidig jordslutning eller kontakt med andre ledere.
Når da på den annen side en slik feil optrer, kan
det i praksis være forbundet med visse vanskelig
heter å lokalisere feilen, da man på en eller annen
måte må benytte sig av den avbrudte leders kapa
sitet mot sin naboleder eller mot jord, en kapasitet
som er påvirket av kapasiteten mot ledere som lig
ger også «bakenfor» feilstedet. Man kan da bli grun
dig narret på villspor, om ikke særlige försiktighets
regler blir efterfulgt.
som indikator. Dette forsøk mislyktes totalt; kablen
var nemlig for øvrig i bruk og stod under stadig
spenning fra sitt tilhørende 50 Hertz nett, så indusert
spenning i målekretsen fullstendig overdøvet «tonen»
fra telefoninduktoren; dette er jo i og for sig ikke
merkelig, da øret er langt følsommere for 50 Hertz
med tilhørende overtoner enn for telefoninduktorens
15—16 Hertz,
Det var da ikke annet å gjøre enn å prøve med
en måling av kablens toragangsstrøm for såvel hel
som brudt leder, idet man jo for samme påtrykte
spenning får strømmer som er proporsjonale med
lederens lengde, når ellers kapasiteten pr. kilometer
er ens for alle ledere.
Om et slikt tilfelle skal her meddeles, da de er
faringer man gjorde, kan ha sin nytte for andre, som
måtte komme op i en lignende affære. Man satte da, gjennera en isolértransforraator,
220 Yolts vekselstrøm av 50 Hertz mellem den brudte
leder og jord respektive en hel leder og jord og leste
av toragangsstrømmen på et milliampéremeter, hvis
motstand var såpass liten at spenningsfallet gjen
nem det kunde neglisjeres. Fig. 1 viser anordnin
gen skjematisk:
Det opstod rent, isolert brudd i en 12 tråds blokk
kabel mellem stasjonene S. og B. Årsaken hertil var
for så vidt oplagt, som man var varslet ora at en
utglidning hadde funnet sted av det terreng, hvori
kablen var nedlagt. Man forsøkte først å bestemme
feilens avstand fra stasjonen S. ved hjelp av en me
get yndet og for øvrig utmerket brometode, som går
ut på å sammenligne kapasiteten mellem den brudte
leder og jord med kapasiteten mellem en hel leder
og jord; som målefrekvens bruktes strømmen fra en
vanlig telefoninduktor, med en god radio-hodetelefon
Da nu kabellengden mellem S. og B. var 4,579
km,, blir toragangsstrømmen pr. km.:
Man fant da for hel leder: z, = 37,3 mA
(Forls )
Fig. 7.
442
\.S -
°| Vp ’3n V° *>
L m ** —~ v
L- H 2
fS
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
