Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 31
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Dommer, rettsavgjørelser etc.
overenskomst for retten til å anbringe høispent ledning
over eiendommen og var da fri risikoen for et sådant
uhell.
Elektriske kraftledninger på landet ansees som
farlig bedrift.
Gutten som blev forbrent ved et ulykkestilfelle
fikk 6000 i erstatning.
Saksøkerne hevdet at godtgjørelsen var en ulempe
erstatning, og rett til erstatning for en skade som den
her omhandlede var ikke fraskrevet.
På en gård i Stjørdalen hendte siste sommer en
sjelden ulykke, mens far og sønn og to leiede arbeids
folk var beskjeftiget med optagelse av dyrkningsgrøfter.
Der anvendtes en ca. 20 meter lang hesjetråd som ret
ningslinje for grøften, og da denne engang skulde
flyttes, skulde den 15 år gamle gutt stramme tråden
rett. Herunder gikk den av, og enden av strengen
slynget sig på en eller annen måte op i en høispent
elektrisk kraftledning som førte over eiendoramen over
det sted hvor gutten stod, og tråden blev hengende
i ledningen. Gutten som holdt i tråden, fikk strømmen
gjennem sig, besvimte og viklet sig i fallet inn i tråden,
og det tok til å brenne flere steder i klærne hans.
Faren sprang til og tok fatt i ham, men fikk herved
seiv el så kraftig elektrisk støt at han besvimte, men
han kom sig dog fort og slo så strengen bort fra gutten
med en spade. Gutten blev straks kjørt til sykehus,
hvor han først neste dag kom til bevissthet. Efter en
tids sykeleie frisket han til, men venstre pekefinger
måtte settes av, og den ene tommelfinger blev stiv,
likesom han flere steder fikk arr efter brandsårene.
Faren måtte også søke læge for brandsår
Retten antok i dommen at drift av elektriske
kraftledninger var farlig bedrift, men rettsformannen
fant at der ikke forelå den nødvendige adækvans.
De to domsmenn stemte dog for å tilkjenne erstatning,
idet de ikke syntes at skaden var upåregnelig for
bedriften, og heller ikke fant de at de skadelidte som
hadde utført sitt arbeide på vanlig måte, hadde utvist
noen som helst uaktsomhet. Kommunen blev dømt
til å betale gutten 6000 kroner i erstatning innbefattet
sykentgiftene, men den skade faren hadde lidt, fant
man for übetydelig til å erstattes. Saksomkostninger
blev ophevet. (Aftenposten)
Heiesterettsdom i saken Gjøvik elektrisitets
verk—Felleskjøpet.
Høiesterett har nettop avsagt dom i en sak mellem
Gjøvik komm. elektrisitetsverk og Felleskjøpets fabrikk
på Gjøvik.
Felleskjøpets fabrikk-abonnerte i april 1925 på 40
kW elektrisk kraft fra det kommunale elektrisitetsverk
efter tariff B i verkets leveringsbetingelser. Efter tariffen
skulde der herfor betales kr. 192 pr. kW pr. år,
hvilket skulde utgjøre kr. 1920 pr. kvartal. Ved en
feilregning fra elektrisitetsverkets side blev der kun
sendt regning på kr. 768 pr. kvartal, altså kr. 1152
for lite. Dette varte i syv kvartaler, så fabrikken ialt
betalte kr. 8064 for lite. I begynnelsen av 1927 blev
feilen opdaget og der blev sendt regning på det re
sterende beløp med fradrag av kr. 3069.21 som fabrik
ken hadde tilgode for utført arbeide og for varer levert
til verket. Fabrikken nektet imidlertid å betale. Den
anførte at de utsendte og kvitterte regninger måtte
være befriende for fabrikken, og at veiket seiv fikk
bære tapet, når det hadde begått en feil.
Far og søn krevde erstatning av kommunen som
eier av kraftledningen, for lægeutgifter, tapt arbeids
fortjeneste, og hvad gutten angår for den nedsatte
erhvervsevne, og saken er nu behandlet ved Sljør- og
Verdal herredsrett.
Saksøkerne innrømmet under procedyren at der
ingen feil var ved ledningen ; ved efterfølgende kontroll
viste den således å holde den forskrevne minstehøide
over marken, men de hevdet at elektrisitetsverket var
nærraest til å bære tapet ved en slik ulykke, det var
den risiko bedriften førte med sig, og den burde erstatte
skaden. Skaden skyltes et rent tilfelle; der var ikke
utvist noen uaktsomhet under arbeidet, som blev utført
på almindelig måte. Det var et enestående uhell som
var inntruffet, og skaden måtte da erstattes, idet man
hadde objektivt ansvar for elektriske kraftledninger som
farlig bedrift. Herfor påberoptes en del dommer, og
det blev hevdet at det var förutsatt i konsesjonstilla
telsen at det var farlig bedrift.
Herom blev der prosess. Sorenskriveren i Toten
frifant Felleskjøpet for elektrisitetsverkets krav og til
pliktet verket å betale fabrikkens motfordring kr.
3069.21 med renter og omkostninger. Denne dom
blev av verket appellert til høiesterett, hvor saken i
disse dager er prosedert og pådømt. For elektrisitets
verket prosedertes saken av advokat Lorentz N. Kvam
og for Felleskjøpet av advokat A. Gjerdrum, Høiesterett
kom med 4 mot 3 stemmer til et annet resultat enn
herredsretten og dømte Felleskjøpet til å betale kr.
4994.79 overensstemmende med elektrisitetsverkets
påstand.
Saksøkte bestred enhver erstatningsplikt av prinsippi
elle grunner. Det blev benektet at høispent ledning
på landet kunde regnes som farlig bedrift, og den
inntrufne skade var upåregnelig og så uforutseelig for
bedriften at der ikke kunde svares, seiv om man vilde
anse kraftledninger som farlig bedrift. Videre blev
der hevdet at de skadelidte hadde utvist uaktsomhet,
og i hvert fall måtte erstatningen av den grunn ned
settes. Saksøkte hadde også betalt godtgjørelse efter Redaksjonen sluttet 23. november.
Utgiver: Norske Elektrisitetsverkers Förening.
Adresse: Kronprinsensgt. 19. Telefon 10 231 og 10773.
Redaksjon: Overingeniør J. C. Holst og generalsekretær J. Sandberg.
Morten Johansens Boktrykkeri, Oslo
448
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
