Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 33. 25. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 33, 1931
(13). Generaldirektør Aubert meddelte videre i
samme foredrag, at hvert kW år anvendt i Norsk
Hydro svarer til en produksjon av 310 kroner.
ikke noe tilfelle hvor der er uttatt konsesjonskraft i
større utstrekning.
Som bestemmelsen er nu skaper den en usikker
het, idet loven har opstillet en avtager av kraft, som
ikke innfinner sig, en bestemmelse, som ikke kan
annet enn nedsette verdien av norsk vannkraft.
Ekspropriasjonsrett.
Ved samling av rettighetene i et fall er det sjel
den man greier å få med alt. Der kan stå tilbake en
liten vannrett, som der ikke har kunnet opnåes
enighet om, eller rett til ledning av vannet, rørgate,
kraftstasjonstomt, litt av fabrikktomtene, en bolig
tomt e. 1. Slike tilbakestående rettigheter kan nu
ikke eksproprieres.
Det er heller ikke alltid man kan få kjøpt slike
rettigheter, da der for slike gjenstående rettigheter
som regel blir forlangt forferdelige priser.
I slike tilfelle, hvor mindre rettigheter kan stanse
store landsgavnlige foretagender, bør der være ad
gang til å ekspropriere sig frem.
Anvendt for 300 000 hk. vil dette si:
Produksjon 68 mill. kr. ora året, hvorav iallfall
47 mill. kr. om året kommer landet tilgode, seiv om
der i sin helhet anvendes utenlandsk kapital.
Skattelovene.
Alle som hår forsøkt å beregne lønnsoraheten av
en eller annen bedrift, vil sikkert ha merket, at når
man kommer til skatteposten, så kommer man ikke
lengere, fordi det under de usikre forhold er umu
lig å beregne på forhånd hvilken skatt en industri
kan få.
Av disse 47 millioner går omtrent 8 millioner om
året til skatter og avgifter, som selskapet betaler.
Dessuten betaler også selskapets funksjonærer og ar
beidere skatter, ialt kanskje omtrent 4 millioner om
året. Selskapets funksjonærer og arbeidere kan ikke
vente å få sin skatt redusert, de vil antagelig slippe
forholdsvis billig, men skulde det vanskeliggjøre
igangsettelsen av en bedrift, burde det offentlige ikke
være redd for å diskutere muligheten av å redusere
noe på de 8 millioner i selskapets skatt, hvis dette
kan lede til en virksomhet som skaffer 47 millioner
kr. pr. år inn i landet.
Ved industrielle anlegg på Vestlandet, hvor en
Uten kommune på 2000 innbyggere i løpet av gan
ske kort tid skal utvides til en større kommune på
10 000 å 15 000 innbyggere, vil der bli helt særegne
forhold.
Kommunen vil praktisk talt bestå av det til fa
brikken og kraftanlegget knyttede samfund. Herreds
styre, skolestyre, fattigstyre og ligningsmenn, vil i
det vesentlige bestå av fabrikkens arbeidere.
En slik virksomhet vil være av interesse for alle
samfundslag.
Kommunen vil derfor i høi grad komme til å få
nytte av konsesjonens sociale bestemmelser likeover
for arbeidere og funksjonærer, som eks.:
Transportfolk på jernbane, veier og båter vil få
meget å frakte. Gårdbrukere og fiskere vil seige mat,
handel og rørelse vil vokse.
Gratis reguleringsplan, gategrunn, grunn til of
fentlige bygninger, sykehus, som ialt skal bekostes
av vedkommende bedrift.
lalt vil der bli arbeide for 3000 å 4000 arbeidere
og funksjonærer, tilsvarende en befolkning på 15 000
å 20 000 mennesker.
Billige boliger med veier, kloakk, elektrisk lys
etc. Disse tall er selvfølgelig ikke ens for alle virk
somheter, men de må allikevel kunne gi et billede
av, at de reduksjoner som må til allikevel er übe
tydelige i forhold til de fordeler utnyttelsen av vår
vannkraft vil bringe oss.
Hertil vil skattekommunen få sine deler av de
tidligere omtalte avgifter.
Endelig kommer hertil skattene.
Ved sitt foredrag i Bergen opgav generaldirektør
Aubert, at Norsk Hydro betalte følgende skatter:
Selskapet ca kr. 21,— pr. hk. år
Funksjonærer, arbeidere og andre
Der må derfor lempes på våre konsesjons- og
skattelover. Yannkraften må gjøres så billig, at den
kan opveie vår høie arbeidslønn og mangelen på rå
stoffer. På den måte kan vår billige vannkraft trek
ke storindustri til landet, når det atter blir mulig å
utvide storindustrien.
som indirekte lever av selskapet » 14,— » » »
Tilsammen kr. 35,— pr. hk. år Når man nevner, at de forannevnte ting skaper
vanskeligheter, så vil man i almindelighet få det
svar, at man kan være sikker på å få en rimelig be
handling, Blir konsesjonstiden for kort, får man
Skattene kan man selvfølgelig ikke slippe fra. Det
vanskelige er at erstatninger, avgifter og skatter er
blandet op i hverandre.
467
ÅflUG PffODUnT/ON VED JOOOOOMf
Mil/mner Kröner
Sum 68
GaJjSomfibs/fj.
(JTLAHDET S" 2/
A/ffteu/6y//e *j,s
’Sehtøpss/ra/
Avf/ffcr O
Atøér/ø/er
Ved/jfa/foM /6
HOGGE r° :
fra/r/er £ £, Sjomand Transpor/
fenoMjer /7
6 GSr.cASr /7sPer<r
JDM • éS
F>g- 13-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
