Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
0,7 kW X kr. 160 = kr. 112 00
0,3 * X » 260 = » 78.00
Avdelingschef Jacob Hest jr.
Propaganda
Nye husholdnings-tariffer på Vossevangen.
Teknisk strøm til kokning, opvarmning m. m.:
Tilsamraen kr. 190.00
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 85, 1931
en pen sum til disposisjon for Norske Elektrisitets
verkers Förening for å få igangsatt et arbeide for øket
anvendelse av elektrisitet. Ingeniør Halfdan Steen-Han
sen har siden den tid holdt et stort antall foredrag og
har også ved artikler og på annen måte drevet en
energisk propaganda. Men hvad har elektrisitetsverkene
gjort utenom dette? Bortsett fra Oslo Elektrisitetsverks
glimrende utstilling i Håndverkeren i Oslo og enkelte
spredte tiltak, spesielt i Vestfold, gjøres der intet for
å fremme utviklingen. En rekke elektrisitetsverker har
dårlig økonomi ikke minst fordi de selger for lite
strøm.
er salg av et bestemt merke av apparater. Uløselig
knyttet til propaganda for anvendelse av elektrisitet
er tariffspørsmålet. Tariffene ma innrettes således at
alle konsumenter kan ha fordel av å koke elektrisk,
ikke bare et, fåtall, I den senere tid er der flere tegn
til lysning, der er flere elektrisitetsverker som har en
dret signaler. Vilde det ikke være av stor betydning
om vedkommende driftsbestyrere kunde meddele sine
erfaringer gjennem ETT? Har ikke f. eks. drifts
bestyrerne Frogner i Horten, Haug i Sandar, Sindin-
Larsen i Haugesund og Mathiesen i Ålesund interessante
erfaringer å fremlegge? Utviklingen går for langsomt
hvis hvert elektrisitetsverk skal skaffe sig egne
erfaringer, en utveksling på dette punkt skulde synes
riktig.
De som har drevet propaganda for anvendelse av
elektrisitet her i landet er først og fremst fabrikantene
av elektrotermiske apparater, og det er ikke småbeløp de
har benyttet i de senere år. Avisannonsering, oply
sende brosjyrer, kinoreklame, radioreklame, og ikke å
forglemme demonstrasjonsvirksomhet landet rundt med
veiledning i benyttelse av elektriske apparater. Man er
på den sikre side når man sier at der i de siste 5
år gjennemsnittlig er anvendt 1U million kroner pr. år
til reklame og propaganda av fabrikantene av kom
fyrer og andre husholdningsapparater.
Jeg har fait for en lenge følt fristelse til å skrive
om disse ting, herr redaktør. Vi som søker elektrisi
tetsverkene og installatørene for å opnå omsetning av
apparater, vi har større anledning enn de fleste til å
studere forholdene på de forskjellige steder og til å
trekke sammenligninger.
Tillslutt må det være mig tillatt å uttale, at jeg på
vesentlige punkter er uenig med ingeniør Steen-Hansen
i hans opfatning av hvorledes propaganda for elektriske
apparater skal drives. Jeg anser bl. a. mere nødvendig
å ha förståelse av hvad der kan fenge hos et elememæit
innstillet publikum, enn å ha kjenskap til elektrisitetens
varmeteknikkens og bygningsteknikkens grunnsetnin
ger. Men dette egner sig neppe for offentlig diskusjon,
det kan ingeniør Steen-Hansen og jeg diskutere under
hånden. Bare man er enig om målet, så kan man
jo gjerne benytte forskjellige midler.
Firmaenes propaganda har utvilsomt hatt sin store
betydning anfallet av familier som koker elektrisk
har nok øket, men økningen vil ikke fortsette hvis ikke
elektrisitetsverkene i høiere grad en hittil vil gå inn for
aktiv propaganda. Man skal ikke være blind for at den
propaganda som drives av et kommunalt elektrisitets
verk har chanser til å bli langt mere effektiv enn
firmaernes propaganda. En driftsbestyrer ved et kom
munalt elektrisitetsverk blir hørt mere på enn en
representant for et firma, hvis øieblikkelige interesse
Hovedvippen belästes med det totale forbruk for
lys kombinert og teknisk bruk. Efter hovedvippen
innkobles vippe for lys kombinert. Istedenfor hoved
vippen kan benyttes overforbruksmåler som angir antatt
kWh efter at vippegrensen er nådd. Eksempel: Der
abonneres på 700 W for teknisk bruk og 300 W for
lys kombinert, i alt 1000 W. Det som til enhver
tid ikke går til lys kombinert kan benyttes til teknisk
bruk, Om man til sine tider skulde ønske over 1000
W til teknisk bruk anvendes overforbruksmåler (6
øre pr. kWh). Prisen for de 1000 W blir for dette
eksempels vedkomraende:
Driftsbestyreren for Vossevangen Elektrisitetsverk,
hr. Tj. Østebø, meddeler at verket skal innføre nye
husholdningstariffer gjeldende fra 1. jan. 1932 og han
venter at disse vil bli meget populære.
Strøm til lys kombinert (for alle formål i hjemmet)
nedsettes fra kr. 360 til 260. For lys efter måler
nedsettes prisen fra 40 til 35 øre pr. kWh.
Første iooo W kr. 160, overskytende inntil
2000 W kr. 155 og derefter kr. 150 pr. kW-år.
(Før var prisen kr. 160 uansett forbruk). Energi for
teknisk bruk (kokning, opvarmning m. m.) 6 øre pr.
kWh, ny tariff. Sommerstrømmen er nedsatt fra kr.
10 til kr. 9 pr. kW-måned i 6 måneder. Energi for
motordrift er nedsatt fra kr. 160 til kr. 150 pr. kW-år.
Motordrift efter måler 20 øre pr. kWh med minste
avgift kr. 10 pr. hk. og år (før 25 øre resp. kr. 15).
Følgende tariflkombinasjon som skal innføres vil uten
tvil interessere mange elektrisitetsverker:
Det vil herav sees at gjennemsnittsprisen blir rime
lig takket være den elastiske tariff. Eftersom der
abonneres på mere energi for teknisk bruk i forhold
til energi for lys kombinert synker prisen pr. kW-år
499
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
