Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931. No. 3R
gjentagne ganger har forsøkt å få rede på her, men
forgjeves, og det er hvad de eldre, mindre damp
anlegg koster å drive, og dertil er det en del mindre
bedrifter som driver med råolje og annet brensel.
Jeg trodde at en utredning om disse også sorterte
under varme—kraftkomitéen, så vi kunde få litt rede
på det. Det er nemlig meget vanskelig å motbevise
de påstander man får høre, når man ikke har di
rekte, eksakte tall. Det blir således sagt at det koster
nesten ingen ting å drive en sådan råoljemotor.
graden er selvfølgelig avhengig av anleggets utstyr,
av kullprisen og andre faktorer. Et varmeforbruk
av ca. 1200 kcal./kWh. kan virkelig opnåes, f. eks.
under de i papir- og celluloseindustrien foreliggende
forhold, mens man ved mindre anlegg kommer noe
høiere op, til 1300 eller 1350 kcal./kWh.
Overingeniør Bakke-Fagerberg: Når man her taler
om utbyggingsomkostninger ,så er det ikke et begrep
som helt dekker det vi her har med å gjøre; det er
nemlig de samlede renter og amortisasjonsomkost
ninger det er tale om, og der vil naturligvis forholdet
stille sig betydelig gunstigere for vannkraftanlegg
når renten går ned. Komitéen regner med en rente
fot av 8 % for vannkraftanlegg, - det turde i frem
tiden være altfor høit. Når disse beregninger blir
offentliggjort må man gjøre regning med at de blir
lest av mange mennesker uten at detaljene blir kri
tisert.
Formannen: Komitéen har ansett den side av
saken for å være sig uvedkommende, idet man mente
at det var fortrinsvis selve produksjonen som man
skulde utrede. Jeg kan for så vidt være enig i at
det vilde være ønskelig også å få utredet det spørs
mål som hr. Bjerknes har reist, men det støter vel
kanskje på enkelte vanskeligheter, særlig at de mo
torer som således står utover landet vet man jo ikke
hvor gamle er og hvilket fabrikat de har. Økonomien
er jo sterkt avhengig av deres alder og deres fabri
kat. Vi kan jo idag si hvorledes det stiller sig m.
h. t. nye motorer, men å få noen komité til å utrede
hvorledes det stiller sig for gamle motorer, det tror
jeg ikke er mulig.
Formannen: Det er gjort opmerksom på at man
regner med 8 %, men jeg tror nok det er riktig at
man muligens bør omarbeide kurvene for vår ut
bygging efter lavere rentefot, for den er jo så høi at
den heldigvis ikke forekommer her i landet idag.
Ingeniør Bårnholdt: Jeg vil gjøre opmerksom på
det samme for dampstasjoners vedkommende, der er
det jo opført 14,5 og 15 % som årlige utgifter uansett
om man har 500 eller 5000 timers brukstid. Når
man skal gi en oversikt over prisene så bør man
komme nærmere inn på hvordan disse prosentsatser
fremkommer, hvad der er vedlikehold, administra
sjon, forrentning o. s. v.
Ingeniør Bjerknes: Vi vilde være meget fornøid
om vi bare kunde få det for nye motorer.
Driftsbestgrer Brodersen, Danmark: De herrer
vil måskje høre litt ora hvordan forholdene ligger
an i Danmark i denne retning. Det selskap jeg ar
beider for, Nordsjællands Elektricitetsselskab, im
porterer svensk vannkraft og er raeget interessert i
at vannkraften er konkurransedyktig. Men det er
svært å konkurrere med olje og kull. I Kjøbenhavn
koster kullene, kjøpt i store partier, 12 kr, pr. tonn,
men man må selvfølgelig regne med at kullprisene
kommer op engang igjen, og det er jo også derfor
vi håper på at vannkraften har noe mere blivende
verdi enn den ser ut til å ha i øieblikket. For tiden
koster brenselet ved Kjøbenhavns kommunes verker
ikke 1 øre pr. kWh., og med de nye anlegg som er
under bygging kommer det ennu lenger ned. Nu er
det jo så at skal vi seige strøm til Kjøbenhavn må
vi konkurrere nesten med brenselets kostende, for
maskineriet skal jo stå i reserve allikével, og betje
ning og vedlikehold spares der ikke meget på.
Professor Watzinger: Fordelingen av disse ut
gifter er ganske utførlig behandlet i beretningen (i
korrekturavtrykket på side 11); de tall som vi har
lagt til grunn er, tildels iallfall, tatt fra en sammen
stilling som blev opstillet i anledning av verdens
kraftkonferansen i Berlin ifjor. I den ikke trykte
hovedutredning er der tatt hensyn til en variasjon
av rentefoten mellem 5 og 8 %.
Direktør Axel Oftedahl: Formannen nevnte at
prisen pr. kW er steget i de siste år. Tallet 200 på
kurven på side 5 er vel ganske overordentlig lavt;
jeg tror ikke det er nevneverdig steg«t fra førkrigs
tiden til nu.
Formannen: Jeg vil bare gjøre opmerksom på
at kurven fig. 6 ikke må tas helt bokstavelig, men
skal kun gi et inntrykk av hvordan utbyggingsprisen
har variert; men den varierer ennu selvfølgelig i
ganske overordentlig grad efter de lokale forhold,
ikke bare efter tiden for utbyggingen, efter størrelsen
o. s. v. Så noen generell regel for hvad vannkraften
koster her i landet kan man ikke godt opstille; kur
ven er bare satt op for å gi noen holdepunkter. Min
opfatning er at utbyggingsprisen for kraftanlegg idag
ikke er så langt nede som før krigen. Seiv om ma
skineriet ikke er så dyrt, så er mange andre ting
vesentlig dyrere nu enn før krigen. Bare arbeids
utgiftene er jo over det dobbelte.
En annen vanskelig konkurrent er dieselmotorene
i små anlegg. Det er selvsagt av betydning å vite
hvad driften koster, men seiv om man hadde en be
tenkning herom av en kommisjon så tror jeg ikke
forhrukerne høiet sig for dens tall. Det kommer
mere an på å få folk til å tro på hvad man anfører
enn hvad det virkelig koster. Det kan jo ikke nytte
at vi sier til folk: du har urett, når han seiv tror
han har rett, og agentene forteller jo folk hvor uhyre
billig det er å drive med dieselmotor. Nu er det jo
en hel del andre utgifter enn til brensel, men allike
vel kniper det å konkurrere når brukstiden er lang
og belastningen jevn, hvilket er tilfelle med våre
såkalte kvernmøller og i vannverk. Her spiller det
jo også en rolle at disse motorer er regulerbare så
Ingeniør Bjerknes: Jeg vil benytte anledningen til
å nevne et spørsmål som vi har hatt oppe og som vi
508
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
