Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1981, No. 36
«For konkurs -eller akkordbocr eller andre inn
stillede bedrifter eller forretninger forsøkes, hvis mu
lig, fordringen inndrevet hos skyldneren, Hvis dette
er umulig, oprettholdes resterende strømavgift like
overfor ny leier eller eier av lokalet uansett hvad
slags forretning eller bedrift der måtte bli påbegynt,
således at strømtilknytning til den nye abonnent ikke
tillätes føre der er truffet en ordning med hensyn
til de lidligere restanser for lokalet. Salg eller
fremleie av elektrisk energi som er kjøpt hos Elek
trisitetsverket, kan ikke skje til tredjemann uten
elektrisitetsverkets samtykke.
samme husstand erholde strøm i sitt navn før den
gamle gjeld er betalt, likesom elektrisitetsverket kan
forlange garanti for fremtidig prompt betaling.»
For øvrig vil jeg si til det som har vært nevnt så
meget om, hvorledes man skulde betrakte elektrisitet
enten som en vare eller som et arbeide, at alle de
jurister som jeg har vært i forbindelse med har sagt
at det spiller ingen som helst rolle hvordan man
betrakter det.
Driftsbestyrer Nannestad: Det var interessant for
mig å høre det som blev oplyst av representanten
fra Grue, at elektrisitetsverket på det tidspunkt da
betaling ikke skjedde og konkursen opstod, ikke
hadde i sine leveringsbetingelser bestemmelse om at
strømmen skulde avbrytes og ikke gjenoptas før full
betaling var skjedd. Det har vi hatt i våre betingel
ser fra første stund av, og jeg betrakter det som
selvsagt, at det må være en betingelse i forholdet.
Og likedan anser jeg det som en selvfølge at det må
tinglyses, dette krav som verket har, og at det ved
auksjon må inntas i auksjonskondisjonene, at det
blir oplyst om at det hviler et sådant krav på den
solgte eiendom. Men det fører allikevel ikke, helt
frem når en eiendom overtas av en panthaver; der
er panthaverens krav eldre enn verkets. For ham
vil verkets krav bety en utgift i tillegg til hans til
godehavende efter hans pantobligasjon. Og jeg må
tilstå at jeg under de omstendigheter ser noe pessi
mistisk på det. Vi har imidlertid i det tilfelle som
nu er aktuelt bestemt oss for å la saken komme for
Stavanger byrett. Det blev nevnt at man fikk la et
verk føre saken frem til Høiesterett, og jeg har prø
vet overfor Elektrisitetsverkenes Förening, om vi
kunde få noen støtte til det, men er blitt avvist.
Det er da forutsetningen at sådan fremleie eller
fremsalg ikke tillätes når vedkommende tredjemann
fra før av står til rest med betaling til elektrisitets
verket uten at der treffes en ordning med restanse
betalingen.»
Vi har håndhevet det; det har knirket, men som
regel er det gått bra. Vi har aldri drevet med å
tinglyse det på eiendommen, og jeg kan ikke skjønne,
når man har den bestemmelse, at det skulde være
nødvendig å tinglyse. Når en eiendom selges ved
tvangsauksjon kan man jo få den slags heftelser sløi
fet, og da står man jo der. Men hvis vi har disse
betingelser, har jo alle våre abonnenter godtatt det.
Det verste blir hvis det skulde komme en abonnent
fra en annen hy; men det hender jo ikke så ofte.
Kontorchef Ramstad: Det blev fra representan
ten fra Grue anført at juristene sier at det ikke har
noen betydning om man anser elektrisitetslevering
som vare eller leieforhold. Men det tror jeg nettop
er det viktigste ved hele saken. Vi ser jo at Thau
low Aubert har opfattet elektrisiteten som en vare,
mens Hagerup anser den som et leieforhold, dette
må bli bragt på det rene. Hvorvidt det har noen
virkning å ha satt betingelser om disse ting inn i
sine strømleveringsbetingelser, skulde jeg ikke tro,
for man kan jo sette så meget rart inn der; affæren
ved Grue er et bevis på at man kan sette betingelser
som er helt uholdbare; «I tilfelle avstengninger har
funnet sted på grunn av manglende betaling kan in
tet annet medlem av samme husstand erholde strøm
i sitt navn før den gamle gjeld er betalt». Dette er
satt inn av en jurist, og jeg tør påstå at dette er
helt ulovhjemlet. Man vil aldri kunne forplikte en
søn til å betale sin fars gjeld på strøm, man er ikke
forpliktet for sine foreldres gjeldsstiftelse.
Driftsbestyrer Gundersen: Det viser sig ved den
ne diskusjon at det kan være. tvilsomt om en sak
som denne vil føre frem for domstolene. Hvis man
derimot hadde i sine betingelser sådanne bestem
melser at saken var oplagt ved en domstol, vilde det
jo stille sig gunstig for verkene. Nu er jo saken den
at ved de fleste verker her i landet, private og kom
munale, er det kommunestyrene som approberer be
tingelsene. Hvis man gjennem Elektrisitetsverkenes
Förening fikk en jurist til å utarbeide forslag til be
tingelser på dette område, som kan approberes av
samtlige kommunestyrer i landet, behøvde man ikke
ha noen prosesser av den slags. Det vilde være et
spørsmål om det ikke lønnet sig for denne förening
å nedsette en komité og ved hjelp av fremragende
jurister forme disse bestemmelser slik at man kunde
være tjent med dem.
Ingeniør Walther: Der kommer vi inn på et me
get interessant punkt. Hvis man forlanger av boet
at det skal betale den gamle gjeld, og det nekter å
betale strømmen, så stenger man. Så kommer ved
kommende abonnent igjen under et annet navn, f.
eks. et aktieselskap, men i virkeligheten er det den
samme person. Det er visst ikke klargjort juridisk,
men vi i Fredrikstad har gjort det på den måte, at
hvor vi kan påvise at det er samme abonnent som
nyter godt av strømmen, så nekter vi. Det er ennu
ikke kommet til prosess på det grunnlag. Men hvis
det er helt fremmede så leverer vi strøm, vi legger
Drifsbestyrer A. høge: Hos oss har vi også en
del tilfelle hvor folk har solgt sine hus, og så mel
der de ikke av til verket; og langt om lenge opdager
vi at det er en ny eier, og den gamle gjeld vil den
nye eier ikke betale. Jeg trodde det var ganske gitt
at föreningen vilde ta dette spørsmål op og få lov
festet sådan strømgjeld.
Driftsbestyrer Ragnv. E. Aas: I Kristiansund har
vi nu følgende sikkerhetsbestemraelse:
514
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
