- Project Runeberg -  Vore fædres lif /
183

(1888) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

III.

Hord Grimkelssen

(’Af Hord Grimkelssor.s Saga.)

Signy Valbrandsdatter fra Bredebolstad i nordre Reykjardal
var anden Gang gitt med Grimkel Gode ved Olvusvatn; men det
var ikke synderlig liedt mellem dem.

Engang havde Signy en Drom. Hun drömte, at hun saa et
stort Tra; i sin og Grimkels Seng, fagert og med saa store Rodder,
at det naaede ind i alle Husene der paa Gaarden; men der var ikke
saa mange Blomster paa det, som hun gjerne vilde. Hun fortalte
det til sin Fostermor, Thordis, som raadede Drommen slig, at
hun og Grimkel skulde faa et Barn, som skulde blive stort og
navn-gjetent; hun troede, det vilde blive en Gut; shan vil blive en
frem-melig Kar. men ikke vil det komme mig uventet, om hans Liv
kommer at baere faa Blomster, ligesom Tneet, og uvist er det, om
han vil faa stor Kjaerlighed af sine Fraender.«

Lidt efter fik Signy en Gut, som blev kaldt Hord. Han blev
tidlig stor af Vekst og fager at se til, men var daarlig til at gaa;
han kunde ikke gaa alene, da han var tre Vintre gammel, og det
tyktes Folk underligt, saa langt fremme, som han var i alle andre
Ting. Men en Dag, da der blev holdt Blot paa Gaarden, Signy
sad og stelte med noget og havde sin Halsring i Fanget, og Gutten
stod ved Baenkéstokken, saa gik han for forste Gang fra Bsenken
og hen ti! Moderen; han tumlede om i Fanget paa hende, saa Ringen
faldt paa Gulvet og gik i tre Stykker. Signy blev sindt og sagde:
>Slem var din forste Faerd, og vaerre vil det blive, men den sidste
vil blive den vaerste.«

Idetsamme kom Grimkel ind og horte, hvad hun sagde. Han
greb Gutten uden at sige noget og var saa sindt over hendes Ord,
at han ikke laengere vilde have ham derhjemme. Han för til Grim
den lille, som for havde boet hos Grimkel og bad ham tage Hord
til sig og opfostre ham. Grim tog med Glaede imod ham og tyktes,
det var en god Sending. Vinteren iforveien havde Grim og hans
Hustru Gudrid faaet en Son, som de kaldte Geir; han var tidlig
stor og vien og flink i Idraetter, selv om han ikke kunde maale sig
med Hord. Disse to vokste nu op sammen og blev de bedste
Venner.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fadresliv/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free