- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
95

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII. Av denne lange talen blev det bare igjen en forvirret drøm

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 95
skrik blandet med kårdeklirring. Støien kom fra det huset
som Catherine hadde beskrevet. Der utenfor på broleg*
ningen rørte det sig mørke skygger og lykter, og det lød
stemmer derfrå.
«Til hjelp! Jesus! De myrder mig Gå løs på
kapucineren! Gå på! Stikk ham! Jesus, Maria, hjelp
mig .... Det er en fin elsker. Efter ham! Efter ham!
Stikk slyngler, stikk ham ordentlig!»
Vinduene blev lukket op i husene omkring, og hoder
med nattluer på stakk ut.
Plutselig for hele dette lurvelevenet forbi mig som
en vill jakt i skogen, og jeg kjente igjen bror Ange som
styrtet av garde med slik fart at han sparket sig seiv bak
med sandalene, mens tre lange sataner av nogen lakeier
væbnet som sveitsergardister holdt sig kloss efter ham
og stakk ham med spissen av hellebardene. Deres herre,
en ung, undersetsig, rødmusset adelsmann, drev på med å
opmuntre dem med rop og fakter slik en gjør med hunder.
«Gå på! Gå på! Stikk vekk! Dyret er seiglivet!»
Da han var nær mig, sa jeg:
«Å! Min herre, De har da ikke spor av medynk.»
«Det er klart nok,» svarte han, «at denne kapucineren
ikke har kjærtegnet Deres elskerinne, min herre, og at
De ikke har overrasket dåmen der i armene på det stin*
kende dyret. En finner sig i hennes pengemann, fordi en
har levemåte. Men en kapuciner er ikke til å holde ut.
Brenn den frekke floksen!»
Og han pekte på Catherine som stod i porten i natt*
linnet med øinene fulle av tårer, med flagrende hår, vak*
rere enn nogen sinne, mens hun vred hendene og mumlet
med en svak stemme som skar mig i hjertet:.
«La ham ikke bli drept. Det er bror Ange, det er den
lille munken.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free