Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Tankene på Catherine optok mig hele den uken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 Anatole France
på de samme krokveiene som de største helgenene van«
dret. Hvis den salige Pelagia ikke hadde utøvet det samme
yrket som du vet lirespillersken Jeannette driver i forhallen
til St. Benoit*la*Bétournékirken, vilde denne helgeninnen
ikke hatt grunn til å gjøre en mektig og rikelig bot, og det
er høist sannsynlig at hun efter å ha levd som en matrone
i lunken og hverdagslig velanstendighet, ikke nu i dette
øieblikk, da jeg taler til dig, vilde ha spillet salter foran
tabernaklet der den Allerhelligste hviler i all sin herlighet.
Vil du virkelig bruke uttrykket utsvevelse om en så
skjønn livsførsel av en som var forutbestemt til salighet?
Nei, slett ikke. En må overlate den slags tarvelige tale*
mater til herr politimesteren som efter døden kanskje ikke
finner annet enn en liten plass bak de ulykkelige som han
idag sleper vanæret på fattighuset. Bortsett fra sjelens
fortapelse og den evige fordømmelse, finnes der ikke ut*
skeielser, forbrytelser eller noget slags ondt i denne for
gjengelige verden, der alt bør ordnes og avpasses med sikte
på den guddommelige verden. Du må altså, kjære Spidd*
sveiver, erkjenne at handlinger som efter menneskenes
mening er de mest daddelverdige, kan føre til et godt mål,
og ikke mere prøve på å forene menneskenes dom med
Guds, som alene er rettferdig, ikke akkurat efter vår me*
ning, men i ordets dypeste tydning. For øieblikket vil du
gjøre mig en tjeneste om du i Vossius vilde undersøke
meningen med fem*seks uklare uttrykk hos panopolita*
neren. En må slåss med ham i slikt fryktelig mørke som
skremte seiv Ajax’s modige hjerte efter det som fortelles
av Homer, fyrsten blandt alle diktere og historikere. Disse
gamle alkymistene skrev tungt. Manilius skrev, om herr
d’Astarac ikke tar det ille op, langt mere elegant om de
samme emnene.»
Ikke før hadde min kjære lærer sagt disse siste ordene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
