Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Daggryet skar oss alt i våre trette øine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148 Anatole France
bragt natten i magiens stille vellyst, og det hadde også
vært meget bedre om jeg det hadde gjort. Dessverre vil
jeg aldri mere få se igjen Mosaides’ niese, Jahel, som så
herlig oplivet natten på værelset mitt. Og hun vil uten
tvil glemme mig. Hun kommer kanskje til å elske en
annen, og ham vil hun gi de samme kjærtegn som mig.
Bare tanken på slik utroskap er utålelig. Men slik som
verdens gang er, skjønner jeg at en må vente sig alt.»
«Kjære unge venn,» sa d’Astarac, «De gir ikke smelte*
ovnen nok næring. Jeg skjønner at De enda ikke har den
rette ærefrykt for ilden; den eier kraft til å modne dette
kvikksølvet, og derav skape den vidunderlige frukten, som
det snart skal falle i min lodd å høste. Mere ved! Ilden er
det første av elementene. Jeg har sagt Dem det ofte, og jeg
skal gi Dem et eksempel på det. En meget kold dag siste
vinter hadde jeg gått for å se til Mosaides og traff ham
med føttene på et varmébekken, og jeg la merke til at de
fine ildpartiklene, som steg i været fra fyrfatet, var så
sterke at de fikk vismannens talar til å svulme og løfte
sig; derav sluttet jeg at hvis denne ilden hadde vært ster*
kere, vilde Mosaides sikkerlig være blitt løftet op i luften,
det han også er verdig til, og hvis det på en eller annen
måte var mulig å lukke tilstrekkelig stor mengde av disse
ildpartiklene inn i et skib, kunde vi på denne måten seile
like lett i skyene som vi nu gjør det på havet, og gjeste
salamandrene i deres ophøide boliger. Det skal jeg granske
nærmere når jeg får tid. Og jeg tviler slett ikke på at jeg
skal kunne lage et slikt ildskib. Men la oss vende tilbake
til arbeidet, og legge mere ved i ovnen.»
Han holdt mig ennu en stund tilbake i dette gloende
hete værelset, som jeg bare tenkte på å slippe bort fra
så snart som mulig, for å prøve å treffe Jahel. Jeg stundet
efter å fortelle henne om mitt uhell. Endelig gikk han ut
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
